Vi har ventet mer enn lenge nok og jubelen sto i taket når de første hintene kom om ny musikk fra Arch Enemy. Nå er låta endelig her og verda står endelig litt mer i vater igjen!
___________
___________
Det var bra mye ramaskrik for noen år tilbake når Arch Enemy’s forrige vokalist Angela Gossow gikk over i rollen som deres manager og overlot vokalen til Alissa White-Gluz. I det som har blitt en tradisjon blant fans så var dette noe som var dømt til å gå ad helvete på første klasse.
Kritkken stivnet imidlertid raskt når alle fikk høre hva Alissa var i stand til bak mikrofonen og deres første album sammen – War Eternal – har blitt noe nær en klassiker innenfor melodiøs death metal å regne. Låter som No More Regrets, You Will Know My Name og War Eternal hadde selskap av den ene råe låta etter den andre. De var definitivt tilbake der de hørte hjemme og White-Gluz viste seg å være ett perfekt valg.
Når Arch Enemy fulgte opp suksessen med albumet Will To Power i 2017 hadde de i tillegg fått med seg Jeff Loomis på laget og det var også det første albumet som inneholdt en låt med rein vokal. Resultatet? Albumet figurerte jevn på lister av typen «de beste albumene i 2017» blandt nettets musikkpublikasjoner.
De kom riktignok med ei coverskive i 2019, men det har nå gått hele 4 år fra Will To Power til de nå er ute med originalt material i form av Deceiver Deceiver. At dette er startskuddet for en periode som vil gi oss ett nytt album så vel som konsertturne tørr vi å sette penger på og om vi skal synse bare på bakgrunn av denne låta – og videoen – så så kan begge fort vise seg å bli noe man ikke ønsker å gå glipp av i 2022.
For fra første sekund utsettes vi for et lydbilde som nærmest hamrer låta inn i hjerterota på oss og det fremstår som fullstendig bortkastet å dra frem den ene foran den andre. Samspillet mellom Daniel Erlandsson på trommene, Jeff Loomis og Michael Amott på gitarer, Sharlee D’Angelo på bass og Alissa White-Gluz på vokal sitter som ett skudd. Og låta som begynner som et angrep å hjerterota? Den eskalerer i et stadig mer hardtslående tempo før det hele eksploderer i form av gitarsoloer slik vi har blitt bortskjemte med fra Arch Enemy. Det er strengt tatt bare å takke og bukke, og glede seg til månedene som kommer.
Les mer om: Arch Enemy
