Det er noen få band man rett og slett ikke har lyst til å anmelde. Ikke fordi at de ikke leverer varene, men heller fordi de har levert varene så lenge at det er umulig å komme opp med å nytt å skrive. Hvem har ikke hørt CCC live? Helt fra de slo igjennom med Blodsbrødre i 1990 så har de for nesten hver utgivelse maktet å diske opp med minst (enda) en sommerhit og for å være ærlig; de har så mange at de er ett av få band som er pukka nødt til å spille i minst 90 minutter for at publikumet skal bli fornøyde for er det en ting man ikke utelater så er det folkets egne CCC-favoritter. Slikt blir det gjerne litt rutine ut av og det er jo forståelig. Desto mer gledelig er det når rutinerte band plutselig gir inntrykk av de koser seg glugg ihjæl. Som denne kvelden på Kraftfestivalen.
Selv har jeg hørt de noen ganger og tilbake i 2013 fikk jeg også dekket konserten deres når de stakk innom Spydeberg Rock Festival hvor de serverte en absolutt herlig sommerlig konsert med alle sine store hits selv om det var noen få mangler i låtlista. Denne gangen så skulle imidlertid alle få sitt og det kommer neppe som noen overraskelse at det var høy allsangfaktor når de dro Tigergutt, Harry, Vill Vakker og Våt og resten av sin nå enorme katalog med hits. Det er låter som aldri kommer til å forsvinne og det er låter som for alltid vil ha sin plass i den norske folkesjela.
Men fremføringen da mann; det er nesten så jeg mistenker at arrangøren av Kraftfestivalen hadde noe særdeles godt i backstage-glassene for KONG eksploderte på scenen, Grand Cafe fant endelig sin rockesjel og Ammunition tok fullstendig av. CCC på sin side var slettes ikke noe unntak for selv om gutta kanskje ikke var helt på «sprette rundt på scena«-nivået så var gjennomføringen like hyperenergisk som ekte og fandenivoldsk de andre. Jeg hadde i utgangspunktet ett håp om at de skulle ta med seg Marion Ravn på Synder I Sommersol siden dette tilførte låta et ekstra nivå av sensualitet, men denne kraft-kvelden føltes det som om Magnus Grønneberg plutselig var 20 (og noe våryr) for jeg har ALDRI hørt denne låta så rått fremført og denne «pokkern heller, vi har ikke gått ut på dato»-innstillinga ga oss ENDELIG Død Manns Blues slik den var ment å fremføres for ørten år tilbake.
Ironisk tok det også ørten år før CCC gjestet Kraftfestivalen og det var verdt ventetiden for det hersket aldri noen tvil om at de er synonymt med norsk sommer, men denne kvelden var autopiloten skutt ad skogs og tilbake på scenen sto disse artistene så energiske og spillekåte at de satte skapet på plass en gang for alle.
Les mer om: CC Cowboys | Kraftfestivalen | Prints
BONUS
