Det skorter ikke på band jeg har lyst til å oppleve live men det er få jeg har hatt det samme forholdet til som Deathstars for tilbake i 2007 kom jeg over skiva Termination Bliss og falt pladask. Joda, det kunne minne litt om Ramstein men de hadde mer enn nok særpreg til at de ble noe eget og låter som Tounges, Blitzkrieg og Cyanide har gått trutt og jevnt på anlegget år etter år. Det er derfor ikke til å legge skjul på at det var visse forventninger inne i bildet når jeg nå endelig skulle få oppleve de live.
Det å innse allerede under åpningen at det teatralske manglet mens lyset drepte mye av festpreget kom derfor som en skuffelse for er det noe Deathstars er kjent for så er det nettopp deres evne til å male med bred pensel og det reflekteres også i låtene som er like tunge som de er grandiose og nesten kommersielle i all sin allsang-prakt. De har tross alt en slags metal-glam som får Melodi Gran Prix til å fremstå som det reineste loppesirkuset!
Ironisk sett skulle denne mangelen på visuelle hjelpemidler også sette bandet i den posisjonen at de kun hadde seg selv å by på. Og takk de som byr! For selv uten den fargerike men dystopiske verdenen de har skapt så er Deathstars musikkens svar på mannen med ljåen; i det de tar scena så tar de også sjelen til publikumet og holder den for dette er tungt, det er fengende som fxxn og de skaper en slags festatmosfære man slettes ikke forventer å finne på en så hard konsert. Med litt under halvannen time til rådighet rakk det naturligvis å by på en del nytt og spennende som gjorde susen men når alt kommer til alt så har Deathstars en musikalsk arv de vet – og bør – utnytte til det fulle.
Når gutta dro Death Dies Hard, Tongues, All The Devil’s Toys og Night Electric Night i hovedsettet hersket det ei lenger noen tvil; det var jubel, roping, allsang, headbanging, dansing, hopping og gudene veit hva hos publikumet mens vokalist Andreas «Whiplasher Bernadotte» Bergh og hans mannskap gjorde sitt ytterste for å holde festen i gang. Når hovedsettet var over var det naturligvis på sin plass med ett par ekstranummer og når det kommer til den her typen rock så er det få låter som har høyere partyfaktor enn Cyanide og Blitzkrieg som fikk æren av å avslutte showet.
Selv håper jeg Deathstars selv hadde det moro nok til at de vil fortsette å utforske Norge og jeg håper ryktet nå går slik at de får en større og mer fortjent scene for Deathstars på f.eks. Rockefeller hvor de kan varte opp med et show a’la videoen kan fort bli en noe nært religiøs høymesse fra rockens mest forførende avkroker!
Les mer om: Deathstars
