Devin Townsend har vært en personlig favoritt siden Strapping Young Lad plata City (1997) og den brilliante soloplata Ocean Machine (1997). Siden han slo gjennom som vokalist på Steve Vais album Sex and Religion (1993), har Townsend hatt en flott karriere, og er en av de mest respekterte vokalistene og låtskriverne i heavy metal. Undertegnede så Devin Townsend sist på Sentrum Scene i 2019, og det var en fantastisk konsert. Townsend har vært noe som kan kalles en Norgesvenn i flere år, og har opptrådt her forholdsvis ofte, men da som hovedattraksjon. Undertegnede var derfor spent på hvordan Townsend var som support for et større band.
Devin Townsends form for heavy metal kan beskrives som lekende, progressiv, melodiøs og med en massiv produksjon. Det var et mer nedstrippet band Townsend hadde med seg ut på veien denne gangen. Bandet bestod av Townsend på vokal/gitar og en power-trio med gitar, bass og trommer. Selv om både bandet og produksjonen var mer nedstrippet enn sist jeg så Townsend, så var det det et massivt lydbilde som runget utover et halvfullt Oslo Spektrum. Jeg hadde nok håpet at Townsend ville opptre som en co-headliner denne kvelden, og at de ville få et lydbilde og lysshow som var bedre enn det faktisk var. Lyden og lys var dessverre ikke noe å rope hurra for, og detaljene forsvant i den massive lydveggen der jeg stod på gulvet. Townsends vokal var også mikset for lavt, noe som er veldig synd, da han er en av de beste vokalistene i denne sjangeren.
Bandets opptreden er det ingenting å klage på. De spiller godt, og Townsend er både morsom og underholdene, slik han alltid er. Noe av det festligste ved å se Townsend live er nettopp å se hvor karismatisk og god han er med publikum, og han lyktes denne kvelden også, selv om flertallet i publikum nok var der for å se Dream Theater. Bandet spilte ca. 1 time med låter fra Townsends hele karriere. De åpnet med “Failure” fra det brilliante albumet Transcendence (2016) og fortsatte med klassikeren “Kingdom” opprinnelig fra Physicist (2000), men spilt inn på nytt i 2012 på albumet Epicloud. Andre høydepunkter var “Regulator “fra nevnte Ocean Machine (1997), Strapping Young Lad-låta “Aftermath” fra SYL (2003) og “March of the Poozers” fra konseptalbumet Z² (2014).
Devin Townsend med band gjorde en god jobb denne kvelden, og det var en underholdene og velspilt konsert. Dessverre var ikke produksjonen verdig en artist som Townsend. Bandet fortjener rett og slett bedre, og jeg tviler på at Townsend fikk mange nye fans denne kvelden, selv om han fortjener det.
