Hjem FilmFilmanmeldelser Doctor Strange In The Multiverse Of Madness (2022) – Marvels magikere mestrer multiversets mange muligheter med makaber moro

Doctor Strange In The Multiverse Of Madness (2022) – Marvels magikere mestrer multiversets mange muligheter med makaber moro

av A.R. Yngve

Jeg leste Marvel-tegneserien Doctor Strange langt før den ble film, og mange andre Marvel-tegneserier. Når konseptet med mange universer takles i Doctor Strange in the Multiverse of Madness er jeg allerede velkjent med temaet. Marvel-tegneserienes manusforfattere har lenge lekt seg med alternative verdener i kortere eventyr – hva om Jane Foster fant Tors hammer først, hva om J. J. Jonah Jamesons sønn ble Spider-Man, og så videre. Dette passet inn i den ofte «ironiske» stil som preget Marvel Comics under Stan Lee. (DC Comics brukte også multiverser – fast med lengre, mer innviklede fortellinger og et til tider pompøst alvor – se Crisis on Infinite Earths (1985) og dens oppfølgere.)

Doctor Strange In The Multiverse Of Madnes

I filmen Spider-Man: Into the Spider-Verse (2018) kom multiversum-temaet på alvor inn i Marvel-filmene – og det gledet meg att den beholdt den ironiske, lettsomme tonen fra tegneseriene. Så når Doctor Strange in the Multiverse of Madness (2022) også skulle utforske alternative universer, undret jeg selvfølgelig på forhånd: Blir dette morsomt eller selvhøytidelig?

Svaret er: Morsomt! Med Sam Raimi som regissør blir Doctor Strange in the Multiverse of Madness en leken berg-og-dal-bane – denne gang krydret med Raimis makabre vri og sorte humor. Det er mye moro for de unge, og mange ironiske blunk til de voksne. (Raimis fans vil sette pris på når en kjent skuespiller med stor hake gjør et kort gjestespill...)

Filmen fortsetter faktisk en tråd som begynte i spinoff-serien WandaVision (2021) på Netflix. Det er igjen Elizabeth Olsen som spiller super-heksen Scarlet Witch, og faktisk vekker viss sympati. Benedict Cumberbatch er igjen Doctor Strange… og jeg sliter med å si noe, fordi Cumberbatch aldri er en “dårlig” skuespiller i noen rolle. Han blunker til publikum flere ganger, som for å si til oss: Ta ikke dette for alvorlig. Og det gjør vi da heller ikke selv om vi storkoser oss!

Teknisk sett imponerer effektene (i synnerhet en slåsskamp mot et monster med tentakler), og det forekommer en del visuell surrealisme som fører tankene til LSD-tripper og seriøs kunst. (I en spesielt fantasifull scene bruker Doctor Strange musikk som våpen.)

I dette fargerike superhelt-spetakkelet, er det noe som nærmer seg «dybde» eller «budskap»? Vel… jeg la merke til tre ting.

For det første: det tilbakevendende temaet om at hovedpersonene må ta et oppgjør med ulykkelighet i deres personlige liv. Et multivers, med utallige alternative versjoner av ens eget liv, kan bli en ekstremversjon av «Gresset er alltid grønnere på den andre siden».

For det andre: Når helten og skurken kjemper om skjebnen til en ung karakter ved navn «America» (Xochitl Gomez), kan jeg ikke unngå å tenke at dette er en slags undertekst om USA. Men den er så vag at du kan ignorere den hvis du vil.

For det tredje: Det er en scene som jeg mistenker vil bli sensurert i Kina (dessverre). Du vil vite det når du ser det…

Dette er definitivt en film for fans av Marvel-universet. Hvis du ikke er kjent med det, kan du bli veldig forvirret av de raske hoppen mellom verdener.

Jeg likte det godt!

Følg Film og Serieuniverset – Norges største gruppe for filmentusiasterFacebook.

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy