Undertegnede vokste opp med Dream Theater og bandet har vært en viktig komponent i min musikalske reise. De siste årene har jeg ikke fulgt bandet like tett som tidligere, men jeg vokste opp med klassiske Dream Theater album som Images & Words (1992) og Metropolis part 2 (1999), og har sett bandet live to ganger tidligere, under Six degrees – turneen i 2002 og under Chaos in Motion-turneen i 2007. Det har altså vært en stund siden jeg så bandet live, og jeg var spent på om bandet hadde utviklet seg som liveband siden sist. Dette var også første gang jeg har sett bandet uten den opprinnelige trommisen Mike Portnoy, som sluttet i 2010. Bandets siste album A View from the Top of the World ble utgitt i oktober 2021, og er et veldig gjennomført og godt album, og kanskje den beste plata bandet har laget siden Dream Theater (2013).
Bandet innledet konserten med “The Alien” fra det nye albumet. Det var et veldig profesjonelt lyd- og lysshow med animerte videoer som gikk i bakgrunnen under hver låt. Lyden var mye bedre enn åpningsbandet gjennom hele konserten, noe musikk av denne typen krever. Dream Theater spiller en form for progressiv metal som både er veldig teknisk briljerende og melodisk. Låtene er ofte lange og med lengre instrumentelle partier og soloer dominert av gitarist John Petrucci og keyboardist Jordan Rudess. Dette er noe bandet både er elsket og hatet for. Dette er musikere som er teknisk briljante og det er ikke en sur tone under hele konserten.
Setlista under denne turneen er dominert av låter fra det siste albumet, men også med noen eldre låter. For undertegnede er det disse eldre låtene som ble kveldens høydepunkter. De følger opp åpningslåta med “6:00” fra deres tredje album Awake (1994), “Awaken the Master” fra den nye plata, hvor Petrucci leker seg med åttestrengsgitar, og den brilliante “Endless Sacrifice” fra Train of Thought (2003). Undertegnede koste seg mest under denne første delen av konserten. Når en har gitt ut femten studioalbum er det vanskelig å velge en setliste som dekker hele karrieren og som fansen er fornøyd med. Personlig skulle jeg gjerne ha hørt noen flere klassiske Dream Theater – låter, men det er forståelig at de ikke kan spille alt. Tidligere var bandet kjent for å spille veldig lange konserter på over tre timer, dette har de kuttet ned på og med oppvarmingsband på en time, så holder det med to timer med Dream Theater. Gjennom hele konserten låter bandet hyper-profesjonelt, og vokalist James Labrie har også en god dag. Bandet avsluttet konserten med The Ministry Of Lost Souls fra Systematic Chaos (2007), tittellåta fra den siste plata og “The Count of Tuscany” fra Black Clouds & Silver Linings (2009) som samtlige er ca. 20 minutter lange, her kunne de sikkert ha spilt et par klassikere istedenfor, da disse tre låtene på rappen ble ganske intenst og slitsomt.
Alt i alt er dette mer enn godkjent. Bandet viser at de ikke har tapt seg som liveband. Jeg savner noen flere klassiske låter i setlista, men jeg tror at både nye og gamle fans var fornøyde med Dream Theaters opptreden i Oslo Spektrum denne kvelden.
Vi søker anmeldere og skribenter
