Hjem Bøker E. A. Straumsnes: «Det er bare masse fantasi og research.»

E. A. Straumsnes: «Det er bare masse fantasi og research.»

av A.R. Yngve

Med Blåmandag har E. A. Straumsnes skapt en underholdende, original samtidsroman som vi tror kan både underholde og splitte leserne. Boken utspiller seg i Nord-Norge, og Straumsnes er selv fra den delen av landet. Blåmandag er hennes første utgivelse på Skamløst Forlag. Hun har tidligere skrevet barneboken Krokodiller og aper kan ikke være venner og den humoristiske kortromanen Madame Kitty. Straumsnes er utdannet vernepleier med bakgrunn i psykiatri, skole og omsorgsboliger.

Kulturblekka: Hvor lenge har du skrevet og hva fikk deg til å begynne med skriving av romaner?

E. A. Straumsnes:
Skrivingen min skjøt fart i syvende klasse da vi hadde en helt herlig lærer som lot oss utfolde oss med noveller.

Jeg skrev dritdårlige noveller, men det var der jeg lærte om virkemidler, oppbygging, den forbaskede «fisken» med høydepunkt og greier. Og så lærte jeg om 1., 2., og 3. person og eksperimenterte en del med det.

Hilde var en fantastisk lærer som åpnet skriveverden for meg. Men noen slags kvalitet ble det vel ikke før jeg hadde rundet 30 og vel så det.

K: Hva er inspirasjonen eller motivasjonen som fikk deg til å skrive Blåmandag?

EAS: Blåmandag, som egentlig ikke skulle hete Blåmandag, men ble hetende det på grunn av en feil, ble til ganske plutselig. Jeg har lekt meg langt bak i lillehjernen lenge med å lage en helt ufyselig karakter, men der stoppet det.

For et par år siden når jeg kjørte jentungen til stallen, så skulle jeg bare innom butikken mens hun møkka, og fra stallen til butikken ramla historien, i grove trekk, ned i hodet mitt. På de få minuttene hadde jeg karakteren Dom Holler, datteren, politi/soldat-bakgrunnen, dop-problemet hans, et småsted i Nord-Norge, og plottet.

Jeg handla, henta jentungen og satte meg foran PCen. Jeg brukte tid på å finne hvilket småsted, og detaljene; det dukka opp en advokat, en brannstasjon og en «sak» politimannen Dom Holler kunne legge den brysomme nesen sin opp i.

K: Har du fått noen interessante reaksjoner fra leserne av Blåmandag?

EAS: Ha ha, ja. Jeg hadde et par testlesere til manuset, og de hadde ganske ulik oppfatning av karakteren Dom Holler. Det var et par damer som syns han var en jævla sur og brysom og masete fyr, så pyton at de ikke gadd å lese ferdig.

Et par menn derimot, som leste manuset, syns det var helt glimrende med «masse våpen og puling og dop». Noen har uttrykt at «dette kan ikke være skrevet av ei dame». Men det er det jo. Det er bare masse fantasi og research.

Jeg har fått tilbakemeldinger om at Dom Holler er en alfahane, og at han er en veldig myk fyr som prøver å være en god pappa. Det tenker jeg leseren må gjøre opp sin egen mening om.


K: Blir det en oppfølger til Blåmandag?

EAS: Manuset til bok 2 er til vurdering nå, og nr 3 er under produksjon. Hvis forlaget vil, så blir det 4 bøker. Jeg har alle plottene klart. Det kommer ikke til å bli noen nr 5. Jeg har ikke lyst å tvære det ut til det blir bare smuler igjen. Know when to stop.

K: Hva er ditt råd til andre som vil skrive romaner eller presis har begynt med det?

EAS: Egentlig har jeg to råd. Et til de som vil begynne å skrive, og et til de som har drevet med skriving en stund.

Til nyfødte skrivere eller de som drømmer om å skrive en bok, tenker jeg at det viktigste er å begynne, og å ha en plan. Selv om den planen bare er på to sider. Få ned de to sidene. Derfra bygger man ut handlingen, personene, dialog, spenning. Blås i skrivefeil, det kommer senere.

Står du fast, så lag et notat der du står fast og hopp videre. Plutselig har du tjue sider. Enda en runde, og du har førti. Noen runder med bygging, stokking, sletting og du har et fiks ferdig manus.

Få hjelp fra noen til å se over at handlingen er troverdig og kronologisk. Helst noen som tør å være ærlige, men konstruktive. Skrivefeil og flikking kommer til sist. Og det er ikke nødvendig å ha som mål å skrive romaner på 600 sider.

Til erfarne skrivere: Alle har vært nye i skrivingen. Jeg savnet veldig noen som tok meg og skrivingen på alvor, ga tilbakemelding og som jeg kunne sparre med. Nå bruker jeg mye tid på å gi nettopp dette til nye skrivere. Jeg lærer av det også. Og jeg tar ikke noe for det.

Det handler om å gi noe jeg savnet selv, og samtidig får jeg noen å sparre med, og jeg ser det som en tillitserklæring at noen våger å overlate meg «babyen» sin.—


Blåmandag er utgitt på Skamløst Forlag og finnes i de fleste nettbokhandler, f.eks. på Norli.no.

– Skamløst Forlag nettside
– E. A. Straumsnes’ Facebookside

Følg Kulturblekka på Facebook

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy