Hjem Features Er det endelig på tide å stenge kinoene og flytte filmen hjem?

Er det endelig på tide å stenge kinoene og flytte filmen hjem?

av Rune Fredstad

Det var en gang hvor vi levde en i verden hvor firmanavn som Netflix, Amazon Prime og HBO så vel som begrep som Streaming ikke eksisterte. En verden hvor fysiske medier regjerte og skulle film nytes så kom man ikke utenom de storslagne kinoene. Og så kom Netflix og  snudde opp, ned og sideveis på hele bransjen. Selv har jeg hatt et i overkant avslappet forhold til problemstillingen Kino Vs Sofakroken, men tanken slo meg her om dagen; Er det endelig på tide å stenge kinoene og flytte filmen hjem for godt? Og hvilke argumenter har vi egentlig for å gjøre dette?

Blendes vi av oppvekstens rosenrøde minner fremfor å innse realiteten?

Ah de minnene, de minnene! Jeg kommer aldri til å glemme starten på min egen kinokarriere hvor fadern tok med sønnen sin på kino for første gang. Vi lo så undertegnede bokstavelig talt sklei ut av kinosetet på Alene Hjemme, satt med en klump i halsen under Saving Private Ryan og knasket popkorn til til den store gullmedaljen på så mange andre filmer.

Alt mens vi møtte på kjentfolk i foajeen, endte opp med å bli kjent med den lokale kinoens kinomaskinist (som jeg forøvrig ble kollega med mange år senere på samme kino) og snakket masse om filmene på veien hjemover. Det gjorde vi for så vidt også på vei nedover så vel som i billettkøen for dette var da man faktisk måtte møte opp for å kjøpe billett så tid til å prate litt hadde man.. 

Etterhvert som årene gikk og alderen røynet på så begynte ting å forandre seg for meg. Ikke for at kinoen forandret seg så mye, men heller fordi vi lever i en verden hvor utviklingen stadig går fremover samtidig som den belyser fortidens mer tungvinte sider.



Vil lukkede kinoer skade det sosiale eller bare flytte det hjem?

Lyset senket seg endelig, man hadde fått sete på en rad under et overbygg i salen og med lite folk i salen så var det ingen som så om man “små-klina” litt på bakerste rad. La oss være ærlige; har man et par år på baken så har man vært der. 

Det er ikke så mye av det lenger for min del. Alderen min tilsier at akkurat den eventyrlysten er mindre tilstedeværende enn tidligere, men samtidig har det slått meg mer enn gang hvor lite det sosiale teller for meg når jeg skal på kino. Og tilsynelatende for alle andre også. 

I gamle dager måtte vi møte opp tidlig for å få gode plasser og man ble ofte stående og prate med andre i køen og i foajeen. Man hadde tid og mulighet. I dag handler det om å bestille billetten gjennom appen, møte opp så sent som mulig så man akkurat rekker å kjøpe popkorn og så finne setet sitt.

Er man flere så er det sosiale naturligvis mer der, men er virkelig kinoen det stedet for sosialisering eller har man kommet dit at også dette kan fungere enda bedre hjemme grunnet mulighetene vi faktisk har i dag?



Hjemmekinoen HAR maltraktert argumentene om sosialisering, kvalitet og økonomi

Et av kinoens sterkeste kort har alltid vært den gigantiske skjermen og det imponerende lydbildet samtidig som det har vært noe særegent med kinogodteriet; overpriset, ikke noe videre godt, og en absolutt nødvendighet! Nå er det få som har plass og kroner nok til å bygge en hjemmekino på størrelse med en kommersiell kino, men handler det fortsatt om størrelsen?

Det var en gang hvor det var altfor dyrt å få til et godt surroundanlegg hjemme, men nå i 2022 har vi for lengst kommet dit at man kan få et godt anlegg med en stor nok skjerm i stuen for en overkommelig pris. Samtidig så har også mer semi-profesjonelt hjemmekinoutstyr begynt å krype såpass ned i pris at mange tar seg råd til å dedikere et eget rom til hjemmekinoen og når man kan få et 150 tommer stort bilde for 10-15k så setter det ting i perspektiv. 

I alle fall når en kinobillett nærmer seg ett par hundrelapper per person, det å handle i kiosken er skammelig dyrt og man bruker tross alt en del tid på en kinotur. Er man for eksempel en familie på 4 så skal det i det store og hele ikke så mange kinoturene til før man har finansiert et godt hjemmekinoanlegg.

Hva om man i tillegg til å kunne nyte filmen hjemme når man selv føler for det også kan invitere til filmkveld med f.eks. hjemmelaget mat og godt drikke? Filmen begynner når alle er klare, prisene på godteriet er lavere, om filmen ikke står til forventningene kan man bytte underveis og man styrer naturligvis volumet selv. Høres ikke så dumt ut gjør det vel?



Utvalget blir bedre, ikke dårligere uten kinoen

Det har alltid vært en kjent sak at kinoen er stedet hvor man ser de største og beste filmene. I alle fall de største. Eller, man gjorde i alle fall det i gamle dager. 

I skrivende stund vet vi at Top Gun 2: Maverick har hatt et budsjett på ca $170 Millioner og i skrivende stund har den spilt inn over $1 Milliard mens den fortsatt går på kino og den vil naturligvis finne et liv på leietjenester før den til slutt kommer på streaming. Fortjenesten vil være enorm!

Netflix på sin side bruker ca $200 millioner på The Gray Man, men tjener ikke per seer. Til gjengjeld hadde de ved utgangen av 2021 hele 214 millioner abonnenter og en samlet inntekt på $5,1 milliarder! 

5-6 suksessfilmer a’la Top Gun 2 hadde matchet resultatet deres, men til gjengjeld; hvor mange slike suksesshistorier finnes det egentlig? Må en film koste så mye for å være verdt å se? Vil overskuddet være en garantist for flere gode storfilmer?

Alle filmstudioer – tradisjonelle så vel som streamingtjenester – vil gå på en og annen smell på et eller annet tidspunkt.

Forskjellen er den at en kinofilm faktisk kan gå med tap. En streamingtjeneste som Netflix har allerede faste inntekter å forholde seg til og kan produsere en film innenfor disse økonomiske rammene. Får den ikke så mange visninger som tenkt så er det naturligvis surt, men det er ikke det samme som å tape ett par hundre millioner dollar slik som mange andre har gjort.

Streamingtjenestene har også de økonomiske musklene som kreves for å produsere en film som Top Gun 2 eller Thor Love And Thunder hvis de vil. Red tidligere nevnte The Gray Man med et budsjett på rundt $200 millioner.

Samtidig kan de innenfor sine egne økonomiske rammer også produsere mindre, smalere og billigere filmer i tillegg til de store blockbusterne.

Tenk på dette; er antallet kinofilmer i nærheten av å være like høyt som antallet filmer produsert av streamingtjenestene? Og er det ikke nettopp antallet som gjør at det kan virke som om det kommer flere dårlige filmer på streamingtjenestene? 



Det handler egentlig om følelser kontra pragmatisk fornuft så la de bestå så lenge det går!

Man kan – om man vil – finne like gode argumenter for begge standpunkter og vi har alle våre preferanser på dette området. 

Fornuften og logikken tilsier at i dagens verdensbilde så har kinoen utspilt sin rolle. 

Følelsene tilsier at vi trenger kinoene for å ha muligheten til å komme oss litt ut, for å se filmer som streamingtjenesten ikke produserer (fordi produsentene vil ha de på kino for størst mulig fortjeneste!), for å få kinoopplevelsen uten å investere i et anlegg selv. for å….

Markedet på sin side vil alltid forandre seg og jeg frykter/vet at vi kommer dit at denne diskusjonen så vel som denne artikkelen ikke lenger vil være relevant. 

Frem til den dagen kommer så gleder jeg meg til neste kinotur til tross for at jeg har et i overkant rått anlegg hjemme for kino er kino, film er film og følelser vil alltid trumfe den pragmatiske fornuften så lenge muligheten er der. Så la nå inderlig kinoen bestå så lenge som mulig og la oss komme oss ut av sofaen for å se de største filmene på de største skjermene omgitt av de største anleggene mens vi knasker overpriset popkorn og diskuterer opplevelsen på vei hjem; det kommer en dag hvor det tar slutt så la oss å fortsette å skape disse minnene mens vi fortsatt har muligheten. 

Støtt oss
Annonser er vår eneste inntekstkilde. Klikk på de hvis du liker de. Følg oss på Facebook og Instagram

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy