Helt fra tidens morgen har mennesket latt seg fascinere av hva som rent teoretisk kan eksistere der ute i galaksen og på film har vi fått servert søte aliens som E.T.så vel som ikke fullt så søte aliens i Peter Jackson’s Bad Taste. Som en referanse innenfor splatter har P.J. inspirert mang en ambisjonsrik filmskaper, men tilbake i 2005 hadde nok få tatt det så ekstremt langt som manusforfatter og regissør Jake West gjorde med nettopp Evil Aliens.
TV-Journalisten Michelle Fox har gjort en forholdsvis god karriere på å rapportere om påståtte møter med det overnaturlige og med en journalistisk integritet som ikke strekker seg lenger enn at hun lett kan forfalske en sak for å dra naive tv-slaver til skjermen har hun all mulig grunn til å være fornøyd med seg selv. Men når tv-showet hennes sliter med sviktende oppslutning er det bare ting å gjøre; ut i felten med det billigste mannskapet man kan finne for så å servere en helt tåpelig historie om ondskapsfulle aliens som voldtar kvinner og dreper mannfolk over en lav sko. Bevæpnet med et kamera og god fantasi skal det bli en enkel jobb å gjøre showet populært nok en gang. Hadde det nå bare ikke vært for at romvesenene faktisk eksisterer, og at de finner sex med kvinner til å være like rasende festlig som slakting av kuer. Takk og pris for Michelle og teamet sin del får de uvurderlig hjelp fra en gruppe innavla bønder klare til å forsvare sine tobeinte så vel som firbeinte kviger, men kan høygafler og kumøkk stagnere disse lsd-utgavene av E.T?
Jake West (DogHouse) har foruten regien også stått for både manus og produksjon, og som hans hjertebarn har Evil Aliens åpenbart blitt laget med en betydelig kjærlighet til b-splattere. For her får vi servert en imponerende gjennomført hjernedød historie om noen tullete tv-reportere som plutselig står face to face med en gjeng blodtørstige aliens som ser på menneskene som morbide leketøy. Karakterene har naturligvis ikke det spor av dybde og våre kjære romvesener befinner seg i en langt lavere liga enn de i f.eks. Bad Taste. Allikevel har Evil Aliens blitt en høyst severdig affære litt utenom det vanlige og alt skyldes West nærmest episke selvinnsikt.
Mannen må åpenbart ha innsett at han ikke satt på et oscar-prosjekt og dermed har han dratt alt så langt som han overhode var i stand til uten å bli svartelistet verden rundt. Karakterene er den sedvanlig stereotypiske gjengen; den i overkant vakre tv-reporteren som mer enn gjerne spiller på sex, det karikerte romvesen-nerdet som får sin største – og første – seksuelle fantasi oppfylt, hun ikke videre smarte som i bare miniskjørt og bh som blir en seriøs aliens-killer, og bondenerdene som får filmverdenens vanlige landsbyidioter til å fremstå som relativt urbane og sosialt oppegående. Ved å bruke skuespillere som er «in it for the fun» smitter også denne moroa over på seeren når den ene pubertale kommentaren etter den andre ruller ut av snakketøyet deres.
Romvesenene på sin side er selvfølgelig ikke mer seriøse og her får man stifte mang et interessant bekjentskap. Hva sies om ei s&m-romvesen-dame i dominatrix-støvler som har en lettere usunn fetish for mennesker? De andre er ikke mindre fargerike og vel verdt å sjekke ut.
For å minske fokuset på den begredelige handlingen tar Jake West i bruk alt som finnes av potensielt dødbringende bonde-verktøy for å skape litt underholdning og det fungerer over all forventing! Du kan i bunn og grunn se for deg et hvilket som helst verktøy og vær du sikker på at det kan brukes til å kverke romvesener med den største eleganse. Eller mangel på nettopp det. Men til gjengjeld med så mye flaut glimt i øyet at man nærmest skjemmes over lattertårene som sprutes ut av ens egne øyne. Her bys det nemlig på den ene surrealistiske splatterscenen etter den andre og begrepet b-film ryker lett; her må du nok bevege deg videre ut i alfabetet for å finne en passende bokstav.
Resultatet av galskapen – og entusiasmen foran så vel som bak kameraet – er en film som var et særdeles friskt pust i en sjanger som så absolutt trengte det når den kom ut og som alltid vil stå seg som en ytterst underholdende lavbudsjettfilm av den mer spinnville typen. Den vil enten underholde deg til tårene triller eller kjede deg nok til at du frivillig tørker støv av blomstene i vinduskarmen. Splatteren er helt der ute i «helt sjukt land. På en annen side; hvem kan si nei til s&m-romvesener, ku-splatting og innavla bonde-morro når man vil slappe av foran skjermen uten å bry de små grå for mye.
