I dagens verden handler alt om førsteinntrykket og for oss som lever en stor del av livene våre mellom scenen og publikumsgjerdet så er det sjelden vi bruker fritida våres på band som ikke treffer oss rett i hjertet med en gang. Når jeg fikk høre Grand Cafe for noen år sida så var det ikke fult så grandiost som kanskje navnet vitnet om og når sant skal sies så fant jeg det hele til å være veldig lett å høre på, veldig veloppdragent og kanskje noe anonymt. Men for all del; de låt bra, det var bare ikke helt oppe i min musikalske gate. Når de nå skulle spille Kraftfestivalen 2016 gikk jeg riktignok dit med et åpent sinn, men det kan tenkes at jeg muligens så på det som en liten transportetappe før CC Cowboys skulle på scenen. Og dermed var en av de største tabbene i mine karriere et faktum.
For Grand Cafe anno 2016 kan ikke sammenlignes med Grand Cafe anno noen år tilbake. Det som en gang føltes mer som en sedat kaffepause på en stiv cafe på tigerstadens dyreste postnummer minnet når mer om en irsk pub (minus det irske preget) hvor hæla skulle i taket fra scena så vel som fra publikumet. Nå skal det sies at bandet ikke har gitt ut en enorm mengde låter de siste årene, men gud bedre som de opplevdes som noe helt nytt selv om de naturligvis var seg selv i både tekst og toner.
Gutta hadde en energi og spilleglede som kunne tyde på at de hadde fått ei adrenalinsprøyte rett i skinka og det som en gang var relativt koselige låter å høre på var nå de reineste rockelåtene hvor man fikk alt man ikke tørte å drømme om; bruk gjerne floksler som «det føltes som en gitarvegg» og «trommer et hjerteinfarkt verdig» og det er ikke så misvisende selv om påstandene er brukt til det kjedsommelige. Selv om låtene naturligvis var de samme så var det denne spillegleden og ikke minst bandets evne til å endelig slippe seg løs som gjorde at alt fikk en helt ny dimensjon og de var endelig det rockebandet de ble markedsført som i starten.
For min del så ble det også den vanskeligste konserten å anmelde og fotografere for det begynner å bli en god stund siden jeg har «glemt» å ta bilder og notater, og bare blitt stående og kose meg fullstendig glugg ihjæl til musikken. Muligens noe amatørmessig gjort av undertegnende, men fy fxxn for en konsert de leverte denne kvelden og er det ikke nettopp det som er definisjonen av en fantastisk konsertopplevelse da?
Les mer om: Grand Cafe | Kraftfestivalen | Prints
BONUS
