De har for lengst gått inn i norgeshistorien som et av de mest suksessfulle bandene noensinne. De har for lengst servert en så stor mengde hits at det er til å bli paff av. Og kanskje viktigst av alt så har de for lengst markert seg som et av landets desidert beste liveband så noe må det jo være for hver gang noen av mine bekjente har vært på en konsert med Hellbillies så har de fremstått som en gruppe småjenter på en bieber-konsert; lettere satt ut og på grensen til unaturlig entusiastiske. Klarer så et slikt band å skape det samme i Askim under Kraftfestivalen?
Å jada! Kraftestivalen disket i 2014 med sin egen histories absolutt sterkeste line-up og selv om vi ikke snakker internasjonale artister med et honorar en luguber stat verdig så gjorde festivalens miks av etablerte og lokale band dette til en aldri så liten happening. Hellbillies ble således et fantastisk trekkplaster men nøyaktig hvor fantastisk var det nok ingen som skulle tro på forhånd for i det klokken dro seg mot konsertstart seig mørket innover parken mens publikumet strømmet til og man skulle være i akutt mangel av en røslig mengde nervetråder for å ikke føle spenningen i luften.
Når bandet viste seg på scenen handlet det ei lenger om hvilket postnummer man befant seg i; alt man har hørt om deres evne til ta scenen stemte på en prikk og man skal være mer enn normalt oppmerksom for å kunne påpeke feil i settet deres. Deres evne til å fange publikumet fra første tone er det ikke mange som matcher og det var uten tvil en spesiell opplevelse å oppleve et feststemt kraftpublikum fullstendig mo i knæra under ballader så vel som de mer rocka låtene mens allsangen runget godt under nær sagt alt de serverte.
Selv hadde jeg et litt annet utgangspunkt enn de fleste for hvor jeg mot normalt synes Hellbillies har mye bra så vandrer mine musikalske preferanser litt mer i rockens verden og det kom derfor som et sjokk når festivalgeneralen i forkant av årets festival ba meg sjekke ut skiva «Levande Live«; det var en ubestridelig beat og råhet der som jeg absolutt ikke ville ha forbundet med Hellbillies. Heldigvis var det ikke «just for this liverecord» som så mange andre band gjerne gjør. Den ubestridelige rockefaktoren fra skiva serverte de også under konserten på Kraftfestivalen og selv låter som i utgangspunktet minner mer om ballader fikk plutselig en uventet slagkraft.
Allikevel fikk jeg under konserten også en annen litt mer lei følelse; Hellbillies er uten tvil et av de teknisk dyktigste bandene jeg har opplevd live, de har noen virkelig fantastiske låter og de er helt eminente når det kommer til publikumstekke men samtidig virket det hele i overkant stramt regissert og jeg savnet virkelig litt mer løssluppenhet. Ironisk skulle alle mine mine konsertbønner bli besvart med et helsikkes drønn rett før konserten tok slutt for det har seg nemlig slik at Hellbillies har en låt kalt Røta og sånn ca halvveis ut i låten skjer det noe jeg fortsatt ikke er helt sikker på. Det som i utgangspunktet er et norsk superband trekker seg nesten tilbake og i sentrum står det ett stykk Lars Håvard Haugen med en dobbeltdekker av et gitarlignende monster som plutselig fremstår som en gitarmitraljøse med 2 løp og ut kommer det en av de råeste gitarsoloene jeg har hørt på leeeeeeenge.
Når Hellbillies gikk av scena så var det strengt tatt bare å konstatere at hypen var fortjent; de har vært blant landets dyktigste og mest populære band i en årrekke og de serverer fantastiske konserter gang etter gang. Du vet allerede hva du får men allikevel bør du oppleve det selv for Hellbillies live er en opplevelse fra øverste hylle selv det kan fremstå som i overkant innøvd.
Les mer om: Hellbillies | Kraftfestivalen
BONUS
