Hjem Film Hush (2016) – Et vellykket kaos

Hush (2016) – Et vellykket kaos

av Sander Moen Johansen

Thrillere har som mål å øke pulsen til publikumet, gi deg frysninger og gi en ekstra spenning på en sen kveld. Hush er ikke noe unntak. Den spiller på psykologiske teknikker og «jumpscares» for alt det er verdt fra filmens start til filmens slutt.

hush

La meg først si at jeg er veldig glad i thriller/grøsser-sjangeren. Selv om mange av disse filmene har en haug med logiske brister og skuespillerprestasjoner som er midt på treet, så går jeg ikke lei! Det er noe med den underliggende nerven i filmene som får meg til å se dem gang etter gang.

Hush er en film litt utenom det vanlige fra denne sjangeren. Den inneholder få karakterer og handlingen utspiller seg på kun et sted, nemlig hjemme hos hovedkarakteren, Maddie. 

Filmen som handler om Maddie som ble syk 13 år gammel og nå er døvstum oppfatter jeg som sagt som en blanding av en psykologisk thriller og en grøsser. Starten av filmen oppleves imidlertid som noe helt annet. Vi møter Maddie i sitt eget hus, øde i skogen, hun jobber med boka si, og venninna kommer på besøk. Denne hyggelige introen gjør at jeg ikke forstår helt hvor det kan gå galt for Maddie i dette tidvis groteske og realistiske forsøket på en grøsser som ikke egner seg for de som er sensitive til blod.

En morder, spilt av John Gallagher Jr. (Underwater), dukker plutselig opp med et ønske om å ta livet av hovedkarakteren i hennes eget hjem. Motivasjonen til morderen kommer dessverre aldri tydelig frem. Han fremstår som en stereotypisk seriemorder uten empati for noe som helst levende. Hush mister dessverre troverdigheten i sitt eget plot tidlig i filmen da motivet til morderen blir stadig mer diffust. Rollen til Gallagher, som for så vidt spiller godt, skaper dessverre flere logiske brister i Hush sitt forsøk på å være en virkelighetsnær psykologisk thriller.

Det er derimot et annet punkt der dette forsøket på realisme er vellykket. Kate Siegel, i rollen som Maddie, fremstår som svært troverdig i sitt spill som døvstum. Hun starter etter min mening med en troverdig karakter. Selv om hun mister en smule dybde utover filmen, har hun sammen med filmens regissør utviklet en god karakter..

Regissør, Mike Flanagan, er godt kjent for sine tidligere filmer i samme sjanger som Hush. Flanagan sitt særpreg i denne filmen er eksperimenteringen med lyd, valget løfter filmen! Han demper til tider lyden slik at seeren lettere kan føle med den døve hovedpersonen. I tillegg til dette kan han dermed bruke lyden til å fange oppmerksomheten vår ved å øke volumet senere. Dette grepet fungerer godt og bidrar til å opprettholde seerens fokus gjennom hele filmen.

Det blir altså de tekniske virkemidlene og de nervepirrende actionscenene som fungerer i Hush. Plottet har dessverre flere logiske brister som skaper unødvendige spørsmål, selv etter filmens slutt. Likevel, av en eller annen grunn, blir jeg sugd inn i dette kaoset som på en merkelig måte fungerer og jeg kan ikke si noe annet enn at tilhengere av sjangeren absolutt burde gi Hush en sjanse.

Følg Film og Serieuniverset – Norges største gruppe for filmentusiasterFacebook.

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy