Hjem BøkerBokanmeldelser Jaybird (2012) – En maktdemonstrasjon i “show, don’t tell” historiefortelling.

Jaybird (2012) – En maktdemonstrasjon i “show, don’t tell” historiefortelling.

av Ole-Kristian Solberg

Et viktig element i historiefortelling er “show, don’t tell”. Fortelleren må stole på at leseren forstår historien uten å forklare hver eneste lille ting som skjer. Den grafiske novellen Jaybird er en maktdemonstrasjon i “show, don’t tell” historiefortelling.

I Jaybird møter vi en liten fugl som bor sammen med moren sin i et stort hus fylt med minner om glansdager som forsvant for lenge siden. Den lille fuglen er nervøs, angstpreget, og livredd for alt som lurker i huset. Han føler et stort press fra familiens arv og tidligere bragder. Mens han går rundt i huset så begynner han å spørre seg om hvorfor vinduene er barrikerte. Han begynner å lure på hva som venter i verden utenfor huset. 

Jaybird er skrevet, tegnet og fargelagt av søskenparet Lauri og Jaakko Ahonen. De skildrer hovedparten av historien uten dialog. Fortellerne stoler på at kunsten er nok til å få frem handlingen. De få stedene hvor vi finner dialog benytter den med en bestemt hensikt. Det er dialog som skal forsterke det vi ser på bildene. Dialogen er presis og perfekt kalibrert til å formidle skapernes intensjon. 

Kunsten vi får servert i Jaybird er spektakulær. Den skaper en mørk atmosfære som formidler den klastrofobiske følelsen fuglen sitter med i huset. De mørke, skyggefylte gangene holder ham fanget. Ahonen bruker farger for å forsterke følelsene i scenene. I en scene får vi eksempelvis en litt dyster blå farge som dominerer mesteparten av panelene. Når fuglen blir skremt hopper man deretter raskt over til et svart/hvitt panel. Dette forsterker effekten av fuglens paniske reaksjon til det som skjer. 

Historien vi får servert er engasjerende, trist og unik. Det er elementer som lar leseren tolke betydningen av det vi ser. Det er scener som gjør det interessant å lese historien flere ganger for å se om man får andre inntrykk. Historien er godt sammensatt. Ahonen er flink til å knytte mesteparten av historien sammen på en måte som treffer leseren godt. Det er ikke en lang historie, men det som er tilstede er bra.

Problemet for Jaybird er at den introduserer en del tematiske elementer som den aldri løser. Moren forteller eksempelvis fuglen at grunnen til at de må holde seg innendørs er fordi det er farlige fugler som venter utenfor. Illustrasjonene viser allusjoner til en historisk hendelse som aldri blir videre utviklet av Ahonen søsknene. Dette svekker det helhetlige inntrykket av historien Jaybird ønsker å fortelle. Hadde historien truffet på alle punktene ville det vært et urokkelig mesterverk innen moderne tegneseriehistorie. 

Dommen

Jaybird av Lauri og Jaakko Ahonen er en engasjerende og lettlest historie om en liten fugl med sterke følelser. Man blir dratt inn i denne verdenen som Ahonen søsknene skaper. Det er en verden vi ønsker å bli bedre kjent med. Problemet er at Jaybird ikke alltid klarer å svare på spørsmålene den stiller seg selv. Det blir litt for mange løse tråder til at historien får en tilfredsstillende slutt. Det som kunne vært et mesterverk, forblir derimot en ubestridt maktdemonstrasjon i “show, don’t tell” historiefortelling.

Karakter: 4.5 av 6

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy