Det er ingen som kan si noe på hvilken suksess Kraftfestivalen har blitt etter at dagens arrangør tok over for noen år tilbake og det er vel heller ingen som kan si noe på festivalens tradisjonelle avslutter. Allerede det første året Loveshack spilte så kokte det såpass foran scenen at de ble sporenstreks booket for året etter og det har blitt en tradisjon med at konserten avsluttes først når arrangøren kommer på scenen og sier de magiske ordene «Loveshack kommer naturligvis tilbake neste år«. Det skal litt til for å bli et fast innslag på en festival som står omtrent fritt til å booke hvem de vil så hva er det som gjør at Loveshack kommer hvert år?
Stikkordene her er «The LoveShack-experience» for sjelden – eller aldri i min karriere – har jeg opplevd ett band så blottet for respekt for originalmaterialet. Misforstå meg rett for de gjør ikke om tekster og noter, og de er – når alt kommer til alt – noen forbaska dyktige artister som aldri kødder med selve låtmaterialet, men hvor normale coverband prøver å legge seg så tett opp mot originalene som mulig så er Loveshack bandet som går på scena og gir fingre, knyttenever og rævspark til tradisjonelle coverversjoner mens de går fullstendig crazy på sin misjonsreise hvor de ønsker å lage fest.
Og fest blir det for hvor ofte opplever du at en festival avslutter med et coverband og flertallet av publikummet kjøper billetter for å oppleve disse fremfor storheter som f.eks. CC Cowboys som i år streng tatt fikk æren av varme opp til Loveshack? Gutta tar grådig for seg fra de siste tiårene og det å ramse opp alt av låter er like unødvendig som å analysere substansen i en typisk Bieber-låt. Man får en konsert fullstappet med de største låtene fra de siste tiårene og DEN fremføringen; den hører med til sjeldenhetene for det går i hundreogsnørrogførtioglittil mens kjemien med publikumet er mer enn litt eksplosiv. Hvor ofte ser man de som er kjent som noen stive stokker rocke løs foran scenen? Eller de som hater å dra på konsert? Jeg kjenner flere og de fleste hilste jeg på foran scenen denne kvelden. Hva annet kan man gjøre når man plutselig får servert Run DMC og Beastie Boys i blodrocka utgaver?
Guttas show er udiskutabelt og det er fristende å konkludere med at de er ei gruppe med showmenn som har funnet oppskriften på å lage fest, men gutta fortjener mer enn litt ros for så mye mer og det er umulig å komme bort fra hva de faktisk leverer rent musikalsk sett. For ser man forbi selve showet så er det lov å bli paff over det spilltekniske som kan blåse parykken av de fleste og det er nok flere som tenker «shit, nå kommer jeg» når man blir utsatt for dette.
Å oppleve Loveshack live blir derfor en utakknemlig jobb for en tilårskommen skribent; de lager de råeste live-festene jeg har vært på, de er artister fra øverste hylle og de spiller livsskiten ut av alle de klassikerne vi har kjære og det lykkes de med uten unntak om det så være seg norske eller utenlandske klassikere.Når jeg tenker meg om er de bandet som maltrakterer det gamle ordtaket «you don’t fuck with a classic» og lykkes med det.
Les mer om: Loveshack | Kraftfestivalen | Prints
BONUS
