Hjem FilmFilmanmeldelser Man vs Bee (2022) – Tåpelig og latterlig men sjeldent morsomt

Man vs Bee (2022) – Tåpelig og latterlig men sjeldent morsomt

av Ole-Kristian Solberg

Rowan Atkinson har en lang og suksessrik karriere som strekker seg over førti år. Han har vært deltakende i noen sanne klassikere, men ingen har helt den samme statusen som Mr. Bean. Det er en karakter som er utelukkende koblet med Atkinson. I sin nye TV-serie på Netflix Man vs. Bee henter Atkinson frem mye av den gamle karakteren Mr. Bean, men det lykkes ikke helt på samme måte.

I Man vs. Bee spiller Atkinson Trevor. en nylig skilt deltidspappa som endelig har fått en jobb. Jobben er å passe på huset til Nina (Jing Lusi) og Christian (Julian Rhind-Tutt), et velstående ektepar som skal dra på ferie. Ekteparet bor i det ultimate funkis huset. Vi snakker teknologi i alle veggene, stemmeaktiverte dører, koder for å komme på badet, bevegelsessensorer både her og der, og mer. Det er et hus som virker nær uhåndterlig for noen som ikke er kjent, som jo lufter spørsmålet: hvorfor trenger de noen til å passe på? Det er en hund der, men det må vel være lettere å få noen til å passe på hunden enn å la en fremmed person passe på et hus. Spesielt fordi Christian bruker lang tid på å forklare verdien av alt i huset. Det er 100.000 pund her, 2 millioner pund der, uerstattelig kunst overalt. Man skulle tro en kennel hadde vært bedre enn en huspasser fra et byrå. Men la oss nå ignorere det ulogiske konseptet som er hele grunnplanken til serien. 

Kort tid etter Trevor ankommer huset oppdager han at en humle har klart å komme seg inn i huset. Han gjør det logiske og fanger humla i et glass, men når glasset begynner å bevege seg med humla inni vet vi at dette er ikke en vanlig humle. Dette er en slags super humle som tåler det meste. Det meste inkluderer blant annet vann, flammer, eksplosjoner (ja, flere), og insektsspray. Å det er her serien møter på et problem det er litt vanskelig å se bort fra. 

Serien er delt inn i ni episoder hvorav flertallet er på rundt 12 minutter. Vi får et ganske enkelt oppsett for hver episode, ting skjer som hindrer Trevor sitt forsøk på å ta humla, humla blir nesten tatt eller faktisk tatt men overlever, så begynner dansen på nytt i neste episode. Det funker i en serie som Tom og Jerry fordi episodene sjeldent forteller en sammenhengende historie. Selv om karakterene er de samme så blir det mer som at karakterene er skapt på nytt for hver episode. Man tar en kjent dynamikk hvor en katt forsøker å ta en mus og plasserer det i forskjellige scenarioer. I Man vs. Bee derimot er det en sammenhengende historie satt over et par dager. Det gir ingen mening at humla ville overlevd alt dette i en sammenhengende handling. Hadde de derimot gått Tom og Jerry ruta hvor Trevor forsøker å gjøre noe, så kommer humla for å ødelegge, så blir det mer “troverdig”. 

Serien har noen styrker som interessant nok også blir en svakhet. I løpet av serien blir vi godt kjent med Trevor. Vi forstår motivasjonen for hvorfor han ville ha denne jobben. Vi får innblikk i de utfordringene han har med eks-kona si, og ønsket han har for å ivareta et godt forhold til datteren sin. Dette gir karakteren en ganske god dybde som gjør det lett å heie på han. Vi vil at han skal lykkes. Samtidig så passer ikke den type dybde inn i en slapstick serie der en mann i femtiårene (i serien i hvertfall) løper panisk rundt på jakt etter en humle bevæpnet med en flammekaster. Du kan ikke si at den jordnære familiefaren som gjør alt for datteren sin, er den samme som mister all mål og mening i møte med en humle. Det gir ikke mening. 

Så er kanskje ikke sånne serier det beste stedet å se etter ting som “rasjonalitet” og “logikk”. Et viktigere spørsmål er jo om det er morsomt. Det er mye som ikke gir mening som fortsatt er morsomt. Serien har noen gode spøker her og der som gjør at man trekker på smilebåndet. For fans av Mr. Bean er det selvfølgelig lett å finne ting å like i Atkinson sin prestasjon. Det er også noen av oppsettene som er delvis artige, selv om ikke alt som blir gjort med oppsettene er morsomt. Så man kan si at det er humor å finne der, men den er godt spredt ut. Som jo er synd for episoder som varer i bare 12 minutter. 

Man kan nok trygt sette på denne serien for å ha noe ufarlig i bakgrunn for å få tiden til å gå. Den har sine øyeblikk som vil få deg til å trekke på smilebåndet. Bare husk å skru av hjernen mens du ser på. For hvis du tenker for mye på det du ser foran deg er det mulig hjernen din eksploderer. 

Karakter 3 av 6

Følg oss på fb og få tilgang til eksklusive konkurranser:

Reklame: Sjekk ut Film og Serieuniverset (facebook)

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy