Det amerikanske metalbandet Mastodon ble dannet i Atlanta i 2000, og har siden den gang utgitt åtte studioalbum. Bandet ble nominert til Grammy-prisen fire ganger før de endelig fikk prisen i 2018 for låta “Sultans Curse” fra bandets forrige album Emperor of Sand (2017). Bandet har en sterk diskografi bak seg, og mange har gledet seg til bandets nye album Hushed and Grim. Plata er en tribut til bandets tidligere manager Nick John som døde av kreft i 2018, og dette er noe som preger plata i stor grad.
___________
___________
Hushed and Grim framstår lyrisk sett som et tematisk konseptalbum om sorg og død. Dette er et ambisiøst og introspektivt album, og er Mastodons lengste album noensinne, i tillegg til å være deres første dobbeltalbum. Plata klokker inn på nesten 90 minutter i lengde, og jeg liker at bandet går imot dagens trender ved å gi ut et såpass ambisiøst prosjekt. I en tid hvor singler og det lettfordøyelige på mange måter er normen, skiller Hushed and Grim seg ambisiøst ut. Dette er med andre ord et album som en må jobbe med for å komme seg inn i, både musikalskt og lyrisk. Samtidig burde ikke dette være veldig overraskende for fansen av bandet, og Hushed and Grim er ikke Mastodons første konseptalbum. Men samtidig framstår det gjennomgående temaet som mer løst sammensatt her enn f.eks Moby Dick – konseptet på Leviathan (2004). Tittelen Hushed and Grim beskriver dessuten albumet på en dekkende måte. Det musikalske og lyriske uttrykket er både mørkt og til tider nedtonet og introspektivt. Det samme gjelder for platas cover. Det er et mørkt og metaforisk fantasy-cover som gjenspeiler platas tematiske og musikalske innhold.
Hushed and Grim er produsert av David Bottrill. Han har tidligere jobbet med kjente artister som Peter Gabriel, Tool, King Crimson, Muse og Rush, og dette er selvsagt en veldig godt produsert plate. I mine ører låten den mer polert og mer moderne enn tidligere Mastodon-album. Det kan tenkes at fans av det mer røffe 90-talls – soundet de hadde på tidligere album kan bli skuffet, men det mindre organiske og mer moderne lydbildet passer veldig godt til det lyriske og til musikalske uttrykket. Plata høres samtidig aldri statisk ut på noen måte.
Hushed and Grim er et gjennomgående mørkt album. Det er ikke bare tekstene som er mørke, det er en mørk stemning gjennom hele plata musikalskt sett. Samtidig er det god variasjon i materialet. Her finner vi alt fra rocka låter med progressive tendenser som “Pushing the Tides” til mørke ballader som “Had it All”. Plata har en god driv og nok musikalsk variasjon til å holde på interessen. Det er tungt, progressivt, stemningsfullt og til tider psykedelisk. Til og med inspirasjon fra arabisk musikk og sørstatsrock kan høres i låtene “Dagger” og “The Beast.” Det er enda hint av alternativ rock i uttrykket, og enkelte partier kan minne om Soundgarden og 90-talls Metallica. Andre partier minner om Gojira, som verset på “More Than I Could Chew”, eller nyere Killing Joke, f.eks verset i “Pushing the Tide”. Siden alle låtene på albumet er gode, er det vanskelig å nevne låter som utmerker seg kvalitetsmessig, og det er ingen låter som jeg oppfatter som fyllstoff. Det er dessuten flere låter som kan bli potensielle hitsingler, som den eksplosive “Pushing the Tides”, “Teardrinker”, som er en av de enkleste låtene på plata, og de mørke balladene “Had it All” og “Skeleton of Splendor”.
Det er ingen tvil om at dette albumet er musikalskt og teknisk godt håndverk. Det er en kreativ, ærlig og givende plate som det er vanskelig å sette bås. Hushed and Grim er også et krevende og ambisiøst album, og det skal en del til for at plater med et slikt ambisjonsnivå lykkes så godt som her. Men er det egentlig nok variasjon i låtmaterialet til å forsvare en så lang utgivelse? Dette er selvsagt subjektivt, men alt i alt må jeg si ja, absolutt. Skal jeg være veldig pirkete, så er det nok noen låter som kunne ha vært litt kortere, som f. eks “Gobblers of Dregs”, og i den siste delen av albumet er det noen låter som blir litt like hverandre. Et par gitarsoloer kunne nok ha vært litt bedre innarbeidet. Flisespikkeri til side så er Hushed and Grim et fantastisk album, som ikke bare vil appellere til fans av bandet, men som også kan appellere til mange nye fans. Ikke fordi dette er et veldig kommersielt album, men fordi det er et utrolig godt gjennomført og ambisiøst album som fungerer fantastisk godt. Mastodon har rett og slett gitt ut et av året beste album!
Les mer om: Mastodon