Hjem FilmFilmanmeldelser Me Time (2022) – Du fortjener bedre

Me Time (2022) – Du fortjener bedre

av Ole-Kristian Solberg

Noen filmer får magi ut av tynne konsepter. Dette kan være grunnet et velskrevet manus, solid regi, eller skuespillere som redder et ellers trøtt konsept. Andre filmer kan ha en god manusforfatter, solid regissør, og gode skuespillere bare for å kaste bort alt potensialet for å bli en middelmådig film. Me Time er utvilsomt i den sistnevnte kategorien. 

Me Time handler om den hardtarbeidende, hjemmeværende familiefaren Sonny (Kevin Hart) som får en mulighet til å slippe seg løs når kona Maya (Regina Hall) tar med seg barna på ferie. Sonny blir med bestevennen Huck (Mark Wahlberg) på en bursdagstur ut i ødemarka. 

Hangover for småbarnsfamilier

På papiret er dette i grunn et solid utgangspunkt for en film. Det er ikke spesielt kreativt, for vi har sett mange lignende filmer før, men rollebesetningen alene gir filmen en del godvilje. På toppen av det har John Hamburg (Meet the Parents serien, Along Came Polly, I love you, Man) regien etter et manus skrevet av Hamburg selv. Det blir derimot åpenbart allerede i åpningsscenen at dette kommer til å bli en film som prøver litt for hardt uten at den klarer å lykkes. 

Hvis man skal forsøke å sette ord på hva som mislykkes kan det oppsummeres med et enkelt ord: tonefall. Filmen har åpenbart lyst til å låne en del av godviljen som mer “voksne” komedier har utviklet de senere årene (tenk: The Hangover eller Bad Moms), samtidig som den forsøker å presentere seg som en litt uskyldig familiefilm. Det henger ikke helt sammen. 

Man har eksempelvis en festscene hvor ingen virker å bli fulle, et gangster subplot hvor ingen får noen store konsekvenser, noen banneord her og der, og flere referanser til porno og strippeklubber uten nakenhet. På den andre siden har man en kjærlig familiefar som ikke forstår seg på familien sin, en kjærlig ektemann som blir sjalu så fort kona snakker med en annen mann, og en bestevenn som ikke kjenner kompisen sin etter over 10 år sammen. 

Disse elementene går ikke sammen. Det føles litt som at man har tatt en stereotypisk “raunchy” komedie og en stereotypisk “familie” komedie i en blender, og sluttresultatet ble Me Time. En slags The Hangover for småbarnsfamilier. 

Bortkastet rollebesetning

Som nevnt innledningsvis så har filmen en solid rollebesetning. Problemet er at skuespillerne ikke får noe å gjøre. Kevin Hart spiller den samme anspente, nasale karakteren han ofte spiller. Mark Wahlberg er sjarmerende som alltid, men karakteren Huck er ganske lik karakterene hans fra Daddy’s Home og Ted

Regina Hall på sin side får absolutt ingen ting å gjøre. Hun blir låst inne i en “mor som jobber for mye” karakter uten at hun får bruk for talentet sitt. De få gangene hun får si noe i filmen, spesielt mot slutten, viser hun hvor frusterende det er at manuset ikke ga henne mer å gjøre. 

Et manus uten ideer

John Hamburg har skrevet gode filmer før. De har sjeldent vært mesterverk, men de har hatt en viss underholdningsverdi. Manuset til Me Time derimot føles generisk og uinspirert. Det føles som at man har bare kastet sammen et gitt antall scener for at filmen skal bli lang nok. Elementene henger så vidt sammen, men det virker ikke som at noen brydde seg. 

For å illustrere et eksempel kan man snakke om vennskapet mellom Huck og Sonny. Huck fremstilles som en bakoverlent, avslappet fyr som elsker livet. Han liker å feste, liker å markere bursdagene sine på den mest ekstravagante måten mulig, og er villig til å gjøre mye for å holde på denne livsstilen. Sonny på sin side er en anspent, kontrollerende fyr som liker å ha orden og kontroll. 

Dette er en klassisk kontrast i komedier. Den ene parten gjør kaotiske ting som den andre parten reagerer på. I denne filmen er derimot både Huck og Sonny kaotiske. Begge gjør gale ting, men det er ingen som reagerer på det. Ingen som sier “hvorfor gjør dere det?” 

Når Sonny og Huck senere krangler, som de alltid gjør i sånne filmer, så føles det rart og mekanisk. Det føles ikke som to karakterer som krangler fordi hendelsene i filmen krever det, men fordi manuset sier at “se, nå skal de krangle”. 

Dommen

Me Time kommer ikke til å være noens favoritt. Den har noen solide spøker spredt utover i en film med liten underholdningsverdi. Manuset føles generisk og uinspirert, prestasjonene føles mekaniske og gjentakende, og filmen som helhet føles litt toneforvirret. Som om den ikke klarte å velge mellom å være en familiefilm og en voksen komedie. Det er utvilsomt dårligere filmer, men hvis du er på jakt etter en god komedie som skal få deg til å le burde du se noe annet enn Me Time. Du fortjener bedre. 

Karakter: 2 av 6

Følg Kulturblekka på Facebook og Instagram

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy