Hjem FilmFilmanmeldelser MEMORIA (2021) – Tilda Swinton i Arthouse-mysterium

MEMORIA (2021) – Tilda Swinton i Arthouse-mysterium

av A.R. Yngve

Memoria, regissert av Apichatpong Weerasethakul, med Tilda Swinton i hovedrollen, er vanskelig for meg gi en omtale uten å ”spoile” handlingen – litt som med filmen Den sjette sansen (1999). Men jeg skal virkelig prøve å ikke ødelegge…

Og jeg må bekjenne noe pinlig: Jeg holdt faktisk på å sovne under filmen, så jeg nesten gikk miste om «twisten» som forklarte hele handlingen. Det er et problem jeg har med denne spesifikke sjangern av ”Arthouse”-filmer med laaaaangvarige scener.

Fotografiet er svært bra og super-detaljert. Memoria er definitivt gjort for det store filmlerretet, og bruker ytterst få nærbilder. Lydbildet, som spiller en viktig rolle for handlingen, er også imponerende. Skuespillerne… gjør hva de kan med et format og en stil som ikke gir dem mye sjanse til å «peke med hele hånden.» De er naturalistiske og tilbakeholdne så til den grad at filmen ligner en dokumentar.

Jeg tenker ofte imens jeg ser en sånn «Arthouse»-film (som f.eks. Under the Skin (2013)): Hadde vært så mye bedre hvis enkelte scener var kuttet omtrent 10% kortere. Arthouse-filmer generelt lyder en uskreven regel at jo lenger en scene varer, desto mere av arbeidet med innholdet må utføres av publikums hjerner. Jo mer tomrom, desto mer plass for fantasien…

…hvilket egentlig er unødvendig med Memoria, ettersom den viste seg å være en original og fantasifull film – den er så å si science fiction forkledd til Europeisk Arthouse. (Nå er jeg farlig nær å spoile.)

At Tilda Swinton har hovedrollen i Memoria er fullt forståelig – hun er ofte blitt «typecast» i rollen som fjern outsider. Her er hun meget utenfor, en person med britisk aksent i nåtidens Colombia. Vi følger hennes irrende vei gjennom Colombia, fra storby til jungel, mens hun forsøker å løse mysteriet med sin plass i verden – holder hun på å bli gal, eller er det noe annet som skjer? Jeg er rett sikker på at jeg skjønte slutten, men den er nok ikke helt åpenlys.

Jeg spør meg selv etter å sett filmen: Passet form og innhold sammen? Er usikker. Noen ganger følte jeg at Arthouse-stilen direkte motarbeidet fortellingen, men andre ganger at de passet sammen godt. I science fiction-sjangern er det viktig å være presis og ikke for uklar ved rett steder i fortellingen, ettersom logikk er en så bærende ingrediens i science fiction. For mye «narrativt tomrom» kan undergrave den logikken.

Memoria er interessant, til tider meget interessant, men er også litt for lang. Anbefalt for dem som har tålmodighet.

Kinopremiere: 03.06.2022

Reklame: Sjekk ut Film og Serieuniverset (facebook)

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy