Hjem FilmFilmanmeldelser Nobody (2021) – De gladvoldske 80årene er tilbake for fulle magasiner!

Nobody (2021) – De gladvoldske 80årene er tilbake for fulle magasiner!

av Rune Fredstad

Arnold, Bruce, Chuck, Jean Claude and the list goes on.. De gladvoldske 80 årene var tiåret hvor actionheltene regjerte og volden var så karikert at det var reinspikka underholdning for penga. Etter altfor mange år med politisk korrekte “nei detta går ikke lenger”-filmer så har de siste årene fortonet seg som en aldri så liten gjenoppstandelse med Taken og John Wick i førersetet. På en annen side, om det var gjenoppstandelsen så er Nobody så filmen som danser voldsballett over vannet mens selv snurpete filmkritikere står langs elvebredden i hvite kjortler og drikker billig rødvin.

Nobody

Bak manuset til Nobody står Derek Kolstad som også står bak manuset til John Wick filmene. Uten at vi skal spekulere for mye så kan det virke som om Kolstad muligens har savnet det å kunne slå seg litt mer løs for om Wick er en stilstudie i action så er Nobody en like stilistisk studie i den komplette galskap hvor regissør Ilya Naishuller disker opp med reinspikka filmkunst hva action angår.

Historien på sin side er ikke videre komplisert. Hutch er mannen som lever det samme kjedsommelige livet som alle andre. Ei fantastisk kone og et par fantastiske unger. Et hus i forstaden. En trygg og kjedelig jobb med en kødd av en sjef. Og naturligvis noen hverdagslige intriger typ det å glemme å ta med søpla ut. Bak det kjedlige ytret skjuler det seg en noe mer spennende fortid. Som en tidligere revisor for byråer med 3 bokstaver i navnet så har Hutch en viss ide om hva han skal gjøre når han blir utsatt for et innbrudd. At han roter seg borti byens verste gangstere av typen “sprøyte gærne russere” er naturligvis et skår i gleden.. til russerne..

Skulle man være på jakt etter et snev av dybde så vil det å se Nobody fortone seg den komplette idioti for historien har kun en funksjon og det er å skape en ramme.

For ut av denne stereotypiske historien har Kolstad tegnet opp karakterer så gjennomført geniale at jeg selv har sett filmen 3 ganger før jeg tok tastaturet fatt.

Bob Odenkirk er beint herlig i rollen som Hutch der han går fra å være en deprimert familiemann til en vaskeekte actionhelt som endelig får denge, skyte, kverke og denge litt mer! Hans rasshøl av en sjef spilles av ingen ringere enn Michael Ironside! 80-tallet kjære deg. 80 tallet!! Hutch’ fru er nydelig gestaltet av Connie Nielsen og hun er en god match for Odenkirk som her får greit med sjarmerende motstand på hjemmebane! Filmens skurker er noen herlige gærninger og gjør en formidabel jobb med å bli knertet selv om deres leder – spilt av Aleksey Serebryakov – er så utagerende og karikert at jeg tok meg selv i å le med flaut høyt volum til tider. Rundt disse? Selv RZA dukker opp i en sjeldent køddete rolle og Colin Salmon er stødigheten selv. Men showet kuppes, stjeles og eies så til de grader av legendariske Christopher Lloyd i rollen som Hutch’ far som tar begrepet “overbeSKYTende” til helt nye høyder! 

Denne gjengen sørger for at filmen renner over av minneverdige scener gjennomsyret av humor og det kvitter hvor mange som stryker med; fantasien har åpenbart gått på høygir her og latteren har sittet løst når det her serveres med et 90 minutter langt glimt i øyet. 

Noe negativt? Not a damn thing! Nobody er 80 tallet fanget på film. Det er filmen som er designet for å underholde deg og det gjør den til gangs i 90 minutter. Gitt at du gir blanke i dybde og historie til fordel for vold så glad at den burde ha kommet på resept og med advarsel om at smilemusklene blir maltrakterte!

Karakter: 5 av 6
Sett på: Viaplay

Reklame: Sjekk ut Film og Serieuniverset (facebook)

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy