Hjem BøkerBokanmeldelser ODINSBARN (2013) av Siri Pettersen – ENESTÅENDE!

ODINSBARN (2013) av Siri Pettersen – ENESTÅENDE!

av A.R. Yngve

(Bok 1 i Raveneringene-trilogien)

Siri Pettersens fantasybokserie Ravneringene er nå blitt en suksess i flere land, så jeg må vel få si at jeg syntes hun var kul langt før det. Bildebevis – her er vi på en kongress for Fantasy og Science Fiction-fans, cirka år 2017:

Og sjekk dette: I år har Siri innstiftet Ravneringene-Priset for fantasylitteratur! Den aller første Ravneringene-prisen fikk forfatteren H.L. Phoenix.

odinsbarn

Til tross for at jeg sjelden leser moderne fantasy, synes jeg Odinsbarn er meget, meget bra. Romanen lykkes stilmessig, som god historiefortelling, som «verdensbygging», som et originalt verk med en personlig visjon, i sin personskildring – og i måten den fenger leseren følelsesmessig.


Pettersens stil er både kortfattet og uttrykksfull. Der mange middelmådige moderne fantasy-forfattere sliter med for mange setninger til å fange stemning eller mening, kan Pettersen klare det med noen få talende detaljer, en kort replikk – eller bare noen få ord.


Fortellerevnen hennes er overlegen de tykke amerikanske fantasyromanene jeg har forsøkt å pløye meg gjennom, der forfatterne ikke er i stand til å komme til saken. De har en tendens til å dra leseren gjennom hvert eneste sekund av en scene, eller fomler når de prøver å finne en måte å avslutte en scene på, og jeg kjeder meg grusomt.


Pettersen vet når en scene skal bremses ned og når hun skal klippe til neste; når hun skal gå inn i små detaljer og når hun skal hoppe over unødvendige detaljer; dette sørger for at leseren ikke kjeder seg. Hennes narrative tempo er rask, men ikke forhastet.


Når det gjelder verdensbygging, bruker Odinsbarn skandinaviske kulturelle røtter og landskap, blandet med japanskinspirerte elementer – og miksen fungerer.


Jeg satte spesielt pris på at Pettersen kan gjøre emnet magi – hovedelementet i all fantasy – mystisk og spennende. (La oss ikke nevne ved navn de bestselgende amerikanske fantasyforfatterne som er eksperter på å få magi til å virke kjedelig og mekanisk.)


Hovedpersonen Hirka er en uvanlig heltinne i moderne fantasy; hun er verken «den utvalgte» eller har overmenneskelige krefter fra starten. Helt fra begynnelsen er hun en utstøtt i verden der hun vokser opp.
Hirka må skape sin egen skjebne i en ofte fiendtlig verden, og gjør det som en person som blir tvunget til å bli voksen for tidlig. Personligheten hennes er kompleks og moden for alderen hennes, og likevel er hun i stand til å føle på en ungdommelig måte.


De andre karakterene er generelt godt skrevet; ingen av dem er uten feil. Bare den heroiske karakteren Rime kommer i nærheten av å være litt for plettfri, og selv han kommer ikke helt kompromissløs ut av det.


Plottet er forskjellig i dybden fra «generisk» fantasy; det finnes en kompleksitet i den fiktive verden som farger karakterer og hendelser i gråtoner. Fantasy kan ofte betraktes som rettet til tenåringer, men den psykologiske modenheten i Odinsbarn bør appellere sterkt til voksne lesere.


Til slutt må jeg nevne den emosjonelle kjernen i historien: kjærlighetshistorien mellom de to hovedpersonene. Dette er den typen romantisk drama som skaper lojale lesere og lidenskapelige ”fandoms”.


Romanen har en åpen slutt som peker mot neste del av trilogien. Jeg avsluttet Odinsbarn med en sterk trang til å lese de to andre bøkene for å se hvordan historien ender (høyst uvanlig for meg!).


Odinsbarn er et enestående episk fantasy-eventyr, og anbefales på det varmeste både til tenåringer og voksne lesere.

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy