Ah.. det glade 80 tallet. Tiåret som ga oss tidenes actionhelter. De var gjerne veltrente, kastet skjorta, drepte for fote og hadde alltid et glimt i øyet så vel som en perfekt one liner på lager. Dette var tiåret som ga oss stjerner som Sylvester Stallone, Arnold Schwarzenegger, Bruce Willis, og Jean Claude Van Damme. Bare for å nevne noen. I sentrum sto imidlertid alltid rivaleriet mellom Stallone og Schwarzenegger. Resultatet var flere minneverdige karakterer, men det kan diskuteres om noen ble mer legendariske enn Rambo og Rocky skapt av Stallone. Vi tok oss imidlertid i å lure på hvilken Rambo-film som var den beste så undertegnede satte av helgen og plasseringene her kan muligens overraske noen.
5 – Rambo: Last Blood (2019)
Sylvester Stallone beviste til gang med Rocky-serien at han var mer enn kapabel nok til å puste liv i serien samtidig som han opprettholdte kvalitetsnivået. Undertegnede mener oppriktig at Creed-filmene også hevet kvalitetsnivået mer enn ett par hakk i forhold til hvor serien var før disse. Med Rambo så ble historien det stikk motsatte.
11 år etter Rambo (2008) skulle endelig sagaen om Rambo få sitt siste kapittel og det skulle ikke bare gi vår helt en passende avslutning en krigshelt verdig, men den skulle også toppe heile driden. Toppet noe gjorde den for som med den siste Die Hard filmen så var Last Blood en filmatisk katastrofe som gjorde vondt langt inn i et filmelskende hjerte. Historien prøvde å være tidsriktig, men feilet miserabelt ved å nærmest karikere skurkene som for anledningen var meksikanske narkogangstere. Filmens mer følelsesladde scener fremsto som påtatte og karakterene var endimensjonale uten det minste spor av troverdighet.
Vår helt Rambo fikk riktignok sin avslutning på karrieren, men etter de fire foregående filmene føltes dette som et realt antiklimaks som var alt annet enn fortjent. Hverken for fansen eller karakteren Rambo.
Om det var noe positivt å spore så var det slutten som levnet et lite håp om enda en film og ikke minst Stallone’s sporadiske kommentarer om at dette kanskje ikke var det helt store allikevel. Med tanke på Rambo er hans mest kjære karakter sammen med Rocky så ser vi ikke bort fra at han gir det et siste forsøk. Om han bør? Det kan uansett ikke bli verre enn det makkverket her så kjør på er vår tanke.
4 – Rambo III (1988)
Med Rambo First Blood fikk vi en helt unik helt hvor historien, dramaet og skuespillet sto i fokus. Riktignok var actionscenene forbasket godt laget og spenningsnivået var skyhøyt, men alt i alt handlet det om karakteren Rambo fremfor noe annet.
Med Rambo: First Blood Part 2 prøvde Stallone og gjengen seg på nytt, og lyktes over all forventning. Det var mindre karakterdrevet fokus til fordel for mer action og drap, skyting og eksplosjoner som gikk hånd i hånd. Rambo hadde aldri vært mer populær og inntektene skjøt i været.
Det kom neppe som noen stor overraskelse at treeren kom til å bygge videre på dette og som seg hør og bør i Hollywood skulle alt være større, bedre og enda litt større.
Karakterfokuset var tilnærmet borte o, historien føltes som en unnskyldning for å lage actionscener og actionscenene? Ja de var gigantiske etter den tidens målestokk. Denne gangen dro Rambo til Afghanistan og satte i gang en drapsorgi uten like i et forsøk på å befri en annen karakter.
Om Rambo 3 hadde et problem så var det de to foregående filmene og en kommende for isolert sett så er Rambo 3 en heidundrende actionfilm blottet for dybde, men fylt til randen med popkorn-scener som riktignok blir stadig mer tåpelig etterhvert som årene går, men også en stadig bedre guilty pleasure opplevelse.
3 – Rambo: First Blood Part 2 (1985)
Rambo First Blood var og forblir en bauta i moderne filmhistorie og suksessen var ikke bare enorm, den var også fullstendig uventet. Noe slikt måtte åpenbart resultere i en oppfølger, men i tradisjonens tro lå utfordringen i å ta det hele enda et steg videre uten å miste seg selv.
Denne oppfølgeren trykket på alle de riktige knappene. Sånn typ absolutt alle som fantes og ikke fantes. For å bygge videre å karakteren Rambo’s fortid ble han denne gangen sendt tilbake til Vietnam og denne gangen skulle vi få en god forståelse av hvilket helvete han tidligere hadde opplevd i dette landet.
Filmens mer grafiske scener er fortsatt leie å se på den dag i dag, men det som står seg som filmens høydepunkt var, vel, så å si alt.
Dette var filmen som per definisjon re-definerte Rambo, men for mange definerte. Dette var filmen som lot oss se en Rambo med pil og bue som drepte en hel skokk med skurker så ille at de åpenbart fortjente det. Og dette var naturligvis filmen som tok Rambo fra å være et smalt konsept til å bli en kinosuksess som dro inn lassevis med penger.
For undertegnede var det bare på hengende håret at dette kapitelet ikke kom en plass opp på denne oversikten og mange vil nok være sterkt uenige her. For hvem kan glemme toeren og den episke tredje akten? har du ikke sett den så skal ikke jeg spoile den for dette er filmhistorie på sitt beste.
2 – Rambo (2008)
Sjelden har jeg slitt så mye med å rangere to filmer. First Blood Part 2 hadde mer enn fortjent andreplassen på den listen, men Rambo var ikke bare Stallones svar på all kritikken etter treeren. Det var også filmen som beviste at Stallone fortsatt var en filmskaper av rang, at karakteren hadde en fremtid, og at Stallone mye mulig var tidenes actionhelt. I alle fall i denne rollen.
Rambo er – i mangel på bedre ord – oppsummeringen av de tre første filmene. Her har vi dramaet fra First Blood, vi har råskapen fra First Blood Part 2 og vi har de ekstreme actionscenene fra Rambo 3.
Dette var også filmen hvor alt fungerte. Det var karakterer som ga mening og fikk oss til å bry oss. Det var actionscener som riktignok var fullstendig over the top, men også servert så 80-talls-kult at de aldri tippet over og naturligvis en Rambo som føltes som Rambo anno First Blood Part 1, bare noe eldre.
Om treeren var seriens guilty pleasure så er Rambo anno 2008 det absolutte høydepunktet hva action angår og det er også den undertegnede har sett flest gang. Det er noen scener her som setter hjemmekinoen så vel som smilemusklene på en beinhard prøve.
At Stallone ikke kunne innse feilen han gjorde med treeren er sånn sett en skuffelse for dette hadde virkelig vært den perfekte slutten på sagaen om John Rambo.
1 – Rambo: First Blood Part 1 (1982)
Kunne det ha blitt en annen som tok førsteplassen her? Riktignok kommer undertegnede til å føle seg som tidenes kronidiot hvis det skulle komme en nr 6 som klarer det mirakelet å overgå denne, men jeg tviler.
Dette var filmen som fant sin plass i filmhistorien og beholdt den. Med denne introduserte Sylvester Stallone oss for krigshelten John Rambo i det som er en av de mest sitrende spenningsfilmene undertegnede har sett.
Actionscenene var riktignok av ypperste klasse. De få som var. Men det var oppbyggingen, historien og rollegalleriet her som sto i fokus.
Stallone dro oss med inn i Rambo’s personlige helvete og ikke minst ga absolutt alt i denne rollen. Det er scener her som umulig å glemme når man først har sett de og som en perfekt motvekt til Stallone’s Rambo fikk vi også Brian Dennehy i rollen som filmens absolutte rasshøl. Samspillet de to i mellom var tilnærmet perfekt og i løpet av alle disse filmene er Dennehy’s karakter den eneste – i undertegnedes øyne – som faktisk har vært en verdig motstander.
Der andre har vært på – og over – grensen karikerte så makter Dennehy å fremstille sin karakter med like mye troverdighet som Stallone gjør med Rambo og i begge tilfeller vartes det opp med prestasjoner som gjør karakterene troverdige. Når disse skades så skades de og når de tråkker over grensen så er det ikke uten at hele følelsesregisteret utspilles på skjermen.
At denne filmen fortsatt fungerer like godt når dette skrives – og leses – taler til fordel for filmen og jeg mener oppriktig på at dette er en av filmhistoriens bedre filmer. Ikke bare innenfor sjangeren action, men også film generelt.
Støtt oss
Annonser er vår eneste inntekstkilde. Klikk på de hvis du liker de. Følg oss på Facebook og Instagram