Hjem BøkerBokanmeldelser Så vanskelig og så ufattelig enkelt – Vakker, sorgfull og personlig

Så vanskelig og så ufattelig enkelt – Vakker, sorgfull og personlig

av Ole-Kristian Solberg

I sin nyeste bok Så vanskelig og så utfattelig enkelt fra Flamme Forlag tar forfatter Ellen Mari Thelle leseren med på en sorgfull og hjerteskjærende historie om tap, angst, og sorg. Boken handler om firebarnsmoren Line som nylig har mistet faren sin og må håndtere frykten rundt hvordan det vil gå med hennes demente mor. 

Sterk historie

Så vanskelig og så ufattelig enkelt er en vakker, sorgful og personlig historie. Den treffer leseren dypt inn i hjerterota. En stor grunn til dette er måten Thelle utvikler karakterene sine på. På kort tid skaper hun karakterer man liker og føler empati for. Når de føler sorg, føler leseren sorgen med dem. 

Lines historie fortelles delvis gjennom tilbakeblikk og delvis gjennom ting som skjer i “nåtiden”.  Tilbakeblikkene brukes for å gi informasjon som forsterker det som skjer i nåtiden. Eksempelvis når Line forteller om farens død, får vi tilbakeblikk til andre ganger hun har mistet familiemedlemmer. Dette forsterker følelsene leseren får av å lese om farens dødsfall. Vi føler sorgens hennes, som gjør tapet av faren mer personlig for oss som lesere. 

Historien vi får servert klarer å holde leserens oppmerksomhet fra begynnelsen til slutten. Det er en sterk historie med flere rørende scener. Selv om Line er den mest identifiserbare karakteren, er det flere andre karakterer som bemerker seg. Forholdet mellom Line og moren hennes er også en styrke i boken. Vi forstår hvor godt forhold de har hatt gjennom Lines liv, som gjør hennes gradvise degradering som følge av demens enda mer smertefull. 

Mye på kort tid

Til tross for at tilbakeblikkene har en effektiv narrativ funksjon så kan de også være litt forvirrende. Det er ikke alltid åpenbart hva som skjer i “nåtiden” og hva som er ment som et tilbakeblikk. Avsnittene kan blø litt inn i hverandre, noe som gjør at man kan komme noen setninger ned før man innser hvorvidt det “nåtiden” eller et tilbakeblikk. Dette er ikke et stort problem, men skjer ofte nok til at det er verdt å bemerke det. 

Noe annet det er verdt å bemerke er at karakterene klarer ikke alltid å skille seg ut. Så vanskelig og så ufattelig enkelt handler om Lines forhold til moren sin, men det er ganske mange karakterer man aldri helt klarer å plassere som egne vesener. Lines fire barn, hennes søsken, diverse ektefeller, venner, og andre familiemedlemmer. Det kan fort bli veldig mange navn som til slutt blir en stor suppe. 

Dette er heller ikke et vedvarende problem, for man har noen scener hvor kun noen av karakterene er involvert. Da er det enklere å få en tilknytning til de som er med i scenen. I noen scener derimot blir det litt mange karakternavn som flyr om hverandre. 

Lettlest

Til tross for at det kan bli mange navn på en gang, og det kan være vanskelig å skille mellom tidsperiodene i historien, så er boka veldig lettlest. Ellen Mari Thelle skriver på god, leselig måte som sikrer at den følelsesmessige tyngden av materien blir det sentrale. Det kunne vært enkelt for en så tematisk tung tekst å bli oversvømt av lyriske virkemidler, men Thelle er flink til å begrense seg. 

Dette gjør at historien føles ekte, personlig og troverdig. Det virker ikke som en historie skrevet av en forfatter, men som Lines ekte tanker rundt tapet av sin mor. Dette forsterkes ytterligere av at historien er skrevet fra et “jeg” perspektiv hvor Line forteller sin historie. Som nevnt gir dette leseren en sterk tilknytning til det som skjer i historien.  

Sorg og død

Boken er litt todelt mellom det som skjer før og etter farens begravelse. Faren dør ganske tidlig i historien, men Thelle bygger opp mot selve begravelsen. Det er i denne perioden vi får vite mer om tidligere familiemedlemmer som har dødd, Lines forhold til faren, og hvordan familie er sammensatt. Spørsmålet Line, hennes søsken, og resten av familien sitter igjen med etter farens begravelse er hvordan dette vil påvirke moren hennes. 

Dette spør også moren Line om: “hvem skal vekke meg nå?” Med dette som grunnlag for andre halvdel av boken, så fortsetter Thelle å bygge en historie som engasjerer. Ved å få med morens perspektiv på det som skjer så blir vi mer tilknyttet henne. Leseren får mer empati for det hun går gjennom, som igjen forsterker vår tilknytning til Line. Innen slutten av boken har vi utviklet et godt og nært forhold til Line. Hennes sorg blir vår sorg. 

Skjønnhetsfeil

Selv om boken klarer å være fengende fra start til slutt så må man fortsatt påpeke at det er noen sekvenser som kan virke litt overflødige. Det er noen scener som blir gitt litt vel detaljerte beskrivelser uten at det påvirker handlingen. 


Dette er ikke et vedvarende eller langvarig problem i historien, men det er verdt å nevne. En av styrkene til boken er at i tilfeller hvor man får en litt mer langtekkelig scene, så kommer det alltid en mer engasjerende scene hakk i hell. 

Dommen

Så vanskelig og så ufattelig enkelt er en vakker og personlig historie om familie, sorg, og død. Den tar for seg et vanskelig tema på en troverdig måte som fanger leserens oppmerksomhet fra start til slutt. Til tross for mindre svakheter så serverer forfatter Ellen Mari Thelle en lettlest og sterk historie som er verdt å lese. 

Karakter: 5 av 6

Følg Kulturblekka på Facebook og Instagram

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy