Hjem FilmFilmanmeldelser Saw II (2005) – Snubler i utførelsen

Saw II (2005) – Snubler i utførelsen

av Ole-Kristian Solberg

Etter den enorme suksessen til Saw (2004) tok det ikke lang tid før en oppfølger ble satt i produksjon. Saw II kom et snaut år senere, og startet en trend med årlige Saw filmer som varte helt frem til Saw: The Final Chapter i 2010. 

Handlingen i Saw II fokuserer på detektiv Eric Matthews (Donnie Wahlberg). Matthews har etterforsket den notoriske seriemorderen Jigsaw (Tobin Bell) i lang tid. De har utviklet et slags forhold seg i mellom, som blir visualisert gjennom beskjeder Jigsaw legger igjen til Matthews på drapsstedene. 

For et konsept

Senere i filmen oppdager Matthews og teamet hans hvor Jigsaw holder til. De stormer bygningen med enhver intensjon om å arrestere ham. Jigsaw avslører derimot at åtte mennesker utspiller et dødelig spill i et ukjent hus et eller annet sted i byen. En av disse menneskene er detektiv Matthews sin sønn Daniel (Erik Knudsen). Jigsaw sier han skal fortelle hvor huset er, men først må Matthews spille et spill med ham. 

Dette er et fantastisk oppsett for en skrekkfilm. Vi får en personlig kobling til begge historiene som utspiller seg i filmen. På en side blir vi mer koblet til Matthews fordi vi forstår frustrasjonen og desperasjonen han har i møte med Jigsaw. På den andre siden blir vi mer koblet til Daniel fordi vi ønsker å se ham gjenforent med faren hans. 

Klarer ikke å utnytte potensialet

Selv om filmen klarer å få oss engasjert i det som skjer med Daniel, klarer ikke manuset til Leigh Whannell og Darren Lynn Bousman å få oss like engasjert i det som skjer i huset. Beboerne ii huset får vite at det er en dødelig gass som kommer til å drepe dem om to timer. 

Alt håp er derimot ikke ute fordi gjengen får vite at det er sprøyter med motgift plassert rundt omkring i huset. Som de raskt oppdager så må de ofre både en arm og en fot for å få tak i disse sprøytene. Noen av karakterene har også personlige feller som de må takle for å vise seg verdig å få en sprøyte. 

Etter hvert som gjengen i huset begynner å dø, så blir Matthews mer desperat etter svar. Han er villig til å sprenge enhver etisk grense for å finne sønnen sin. Wahlberg gir Matthews en brutal troverdighet og en medfødt karisma som gjør ham enkel å like. Bell fortsetter å gi Jigsaw en tilstedeværelse som gjør interaksjonene mellom dem til noe av det beste i filmen. 

Det som skjer i huset derimot klarer ikke å utnytte potensialet som er der. Noe av grunnen er fordi huset åpner en del spørsmål som filmen aldri har tenkt til å svare på. Som nevnt så har flere av karakterene personlige feller, mens de som dør av andre årsaker virker aldri å ha hatt en egen felle. Det er en liten feil, men den gnager litt på den indre logikken i manuset. 

Et annet problem er at vi lærer veldig lite om menneskene i huset. Dette gjør det vanskelig for seerne å engasjere seg i det som skjer. Når mennesker dør i huset så reagerer vi på måten de dør, men det har ingen langvarig effekt på oss. Det er ingen av karakterene vi er følelsesmessig tilknyttet til utenom Daniel.  

Tvister som knekker sammen

Når filmen nærmer seg slutten så kommer tre tvister ganske raskt etter hverandre. Det er ganske åpenbart at regissør Darren Lynn Bousman ønsket å kopiere suksessen til tvisten i den første Saw filmen. Dette var en trend gjennom alle Saw filmene, men de fleste slet med å komme i nærheten av den originale tvisten. 

For å diskutere problematikken med den ene tvisten er det nødvendig å avsløre hva den går ut på. Så hopp til neste seksjon hvis du ikke ønsker å få tvisten spolert. 

Mot slutten av filmen får vi vite at Daniel har overlevd, og at han lå i en safe bak Jigsaw gjennom hele samtalen mellom ham og Matthews. Dette er på mange måter en god tvist, fordi det er mange hint til at dette er tilfelle gjennom filmen. Jigsaw sier stadig at Matthews vil finne sønnen sin hvis han bare snakker med ham lenge nok. 

Dette forsterker altså samtalene mellom Jigsaw og Matthews. Det gjør dem bedre når man ser filmen flere ganger. Noe som kjennetegner en god tvist. Problemet er bare at tvisten ødelegger mye av det som skjer i huset når man ser filmen flere ganger. 

Som nevnt så blir karakterene sakte forgiftet grunnet en dødlig gass i huset. De andre karakterene begynner å hoste blod, få svekket allmenntilstand, og blir stadig mer desperate etter en kur. Daniel på sin side virker ganske frisk. Når man ser dette med den kunnskapen at han overlever, mister huset en del av spenningen. 

En middelmådig arvtager

Selv om historien har sine svakheter så er det fortsatt mye bra i Saw II. Det er et par gode dødsscener, noen gode skuespillerprestasjoner, og produksjonsverdien i filmen er jevnt over av høy kvalitet. Både effektene og musikken står også frem som positive aspekter ved filmen. 

Dette er på ingen måte den dårligste Saw filmen. Det er heller ikke riktig å kalle det en dårlig film. Den kunne vært en klassiker på lik linje med originalen, men klarer ikke å få fullt utbytte av potensialet sitt. 

Dommen

Helhetlig så kan man si at Saw II fortsetter historien til Jigsaw på en interessant måte. Den har et interessant oppsett med mye potensial, men lykkes ikke med ambisjonene sine. Det er nok underholdningsverdi i filmen til at den er verdt å se hvis man kjører et maraton av hele serien, men dette er neppe en film man setter på alene. Det er et litt middelmådig bidrag i Saw serien som er omringet av betydelig bedre filmer. 

Karakter: 3 av 6

Følg Kulturblekka på Facebook og Instagram

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy