Hjem FilmFilmanmeldelser Senior Year (2022) – Middelmådig tidsfordriv

Senior Year (2022) – Middelmådig tidsfordriv

av Ole-Kristian Solberg

Hver generasjon har sin tenåringskomedie. Den filmen som definerer kulturen. Som kaprer tidsånden perfekt. Filmen som for alltid henger igjen i popkulturen som filmen man bare må se for å forstå hvordan det var å være tenåring på det gitte tiåret. For hver generasjonsdefinerende film, har man et hav av kopier som desperat ønsker å oppnå den statusen. Filmer som strekker seg så langt de kan for å gi seerne noe unikt som skal holde oppmerksomheten i årene som kommer. Så har man filmer som Senior Year.

Filmen introduserer oss for Stephanie. En ung, upopulær jente som bestemmer seg for å gjøre alt hun kan for å bli skolens mest populære elev. Hun blir leder for cheerleading gruppa på skolen, og når hun gjør seg klar for å gjøre det siste stuntet i rutinen går alt galt. Hun smeller i gulvet, og filmen hopper 20 år frem i tid. Stephanie er nå 37 år gammel, kastet inn i en verden hun ikke kjenner, desperat etter å komme seg tilbake på toppen av hierarkiet på skolen. 

Stephanie går tilbake som elev, samtidig som hun forsøker å finne sin plass i verden generelt. Med på laget har hun både nye og gamle venner, samt nye og gamle fiender. Det er rundt denne delen av filmen at man begynner å kjenne tanken “denne filmen har jeg sett før”. Selv om Senior Year har et ganske interessant konsept som gir dem masse rom å leke seg i, virker filmen fast bestemt på å gjenta generiske tematiske lærdommer som allerede var gjort til døden innen John Hughes kom på banen på 80-tallet. 

Filmen leker litt med de kulturelle forskjellene mellom tidlig 2000-tallet og 2022, men virker ikke spesielt interessert i å faktisk spørre seg hvordan det ville vært å bli kastet 20 år frem i tid. Vi får istedenfor den samme handlingen som tidligere tenåringsfilmer har perfeksjonert. Vi får de samme lærdommene som har hjulpet å definere tidligere generasjoner. Vi får, konseptet tiltross, ingenting nytt. 

Selv om filmen ikke er interessert i å finne sin egen vei gjennom verden, så er det tydelig at rollebesetningen har det gøy med materien. Karakterene er for det meste syltynne karikaturer av stereotypier, men skuespillerne gir dem en autentisk sjarm. Rebel Wilson virker å kose seg i rollen som Stephanie. Det er ikke alle spøkene som treffer like godt, men du ser at Wilson koser seg. Hun er mer reservert og kontrollert enn i mange tidligere filmer (eks: Pitch Perfect-serien), som hjelper å jordnære henne litt mer. Man føler at Stephanie er en ordentlig person, selv hvis ikke alt hun gjør gir like mye mening. 

Rundt seg har Wilson flere kompetente skuespillere. Chris Parnell gjør det meste ut av det lille manuset gir ham i rollen som Stephanie’s far. Sam Richardson og Mary Holland gir gode prestasjoner som Stephanie’s barndomsvenner Seth og Martha. Man kan også trekke frem Avantika (Janet) og Joshua Colley (Yaz)’s prestasjoner som Stephanie’s nye bestevenner på skolen. 

Selv om vi ser at skuespillerne har det gøy, hadde filmen som helhet blitt bedre hvis manuset hadde gitt dem mer å jobbe med. Manuset fra Andrew Knauer, Arthur Pielli, og Brandon Scott Jones gir oss tynne karakterer uten troverdig utvikling. Vi får en forutsigbar handling som ikke helt gir mening. Vi får flere handlingselementer som bare blir borte, uten at filmen virker interessert i å nevne dem igjen. Det er eksempelvis en implikasjon før Stephanie’s ulykke at den indirekte forårsakes av rivalen hennes Tiffany, men filmen nevner det aldri igjen. Vi får også en film som er unødvendig lang med dårlig rytme. Hvorvidt det skyldes manuset eller regien fra Alex Hardcastle er usikkert, men det er en svakhet likeså. 

Helhetlig så må man vel innse at Senior Year aldri kommer til å bli noe generasjonsdefinerende mesterverk. Det vil nødig komme noen artikler om at akkurat denne filmen kapret tidsånden for 2022 eller tidlig 2000-tallet på helt perfekt måte. Filmen, for de som velger å se den, vil derimot tilby en adekvat måte å få tiden til å gå. En ufarlig, litt middelmådig form for tidsfordriv som vil være glemt innen året er omme. 

Karakter: 3 av 6

Reklame: Sjekk ut Film og Serieuniverset (facebook)

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy