Så måtte dagen komme. Dagen hvor griser flyr, regjeringen senker bensinprisene til et edruelig nivå og undertegnedes ord-mitraljøse gikk fullstendig i stå var plutselig ett faktum for det er lett å bli satt ut når man får oppleve noe som i mine øyne var komplett umulig!
obs: jeg skulle egentlig kun ta meg av fotograferingen og hadde strengt tatt ikke skreve så mye på dette tidspunktet, men så måtte skribenten avlyse slik at undertegnede måtte prøve å skrive noen ord. Derav den litt i overkant entusiastiske blogg-stilen!
Rune Fredstad – 2021.
Etter at Guns’n Roses (egentlig) gikk over i historiebøkene sto Slash frem som en uhyre kreativ fyr som ved hjelp av gjesteartister fra øverste hylle fortsatte å glede en hel musikkverden med sine legendariske gitarsoloer men det ble aldri så stort som Guns. Når han slo seg sammen med Myles Kennedy & The Conspirators resulterte det i første omgang i det fantastiske albumet Apocalyptic Love og bare det å få høre dette live var lenge en drøm som jeg neppe var aleine om for Rockefeller eksploderte i et inferno av glede når Slash, Myles og The Conspirators inntok scenen.
Denne gitarvirtuosen har tross alt gitt oss noen av musikkhistoriens råeste riff og det i noen av den samme historiens aller beste rockelåter. Når denne gjengen allerede under konsertens første del flesket til med Night Train og Mr Brownstone fra Guns-dagene sto jeg selv bare å måpte febrilsk; Myles‘ stemme lå så tett opp mot Axl Rose at dette ble nesten surrealistisk. Videre bar det ut på en beintøff musikalsk reise hvor de smalt til med kongelåter som No More Heroes, Shots Fired, You´re A Lie og naturligvis Anastasia mens Slash også tok seg tid til å by på litt fra sine tidligere prosjekter.
Sylskarpe gitarriff, hamrende trommerytmer, en sjelsettende vokal; Rockefeller ble på mange måter en tidsmaskin som tok oss med tilbake til rockens ubestridte gullalder og når de fremførte den udødelige Sweet Child Of Mine var det neppe en eneste tørr øyekrok – eller undertøy for den saks skyld – å finne på hele Rockefeller. For å toppe heile skiten flesket de til med to ekstranummer og hva kunne være bedre enn Paradise City og Welcome To The Jungle?
Når kvelden var slutt visste jeg strengt tatt ikke hva som hadde truffet meg. Det føltes som å ha opplevd Guns’N Roses live. Slash er tross alt en levende legende og denne kvelden beviste han til gangs hvorfor, men enda viktigere så viste han at han sammen med Myles Kennedy og The Conspirators faktisk har kokt sammen noe så elegant og beintøft at de som mener at Slash ikke var noe uten Guns må jo føle seg en gjeng med fjols! Dette var en gitar- og vokal- orgasme fra start til slutt og om det skulle være noen som ikke følte noe under denne konserten så er det sikkert en ledig plass i Viglandsparken!
Les mer om: Slash | Rockefeller
BONUS
