Turmion Kätilöt hadde allerede filleristet publikummet i form og det skulle følges opp av ingen ringere enn Sonata Arctica som er i den helt andre enden av musikkens skala. Der hvor Turmion Kätilöt var de visuelt utagerende og musikalsk brutale er Sonata Arctica den storslagne motsatsen og for en motsats det skulle bli!
Det ene albumet etter det andre har servert oss den ene imponerende låta etter den andre og akkurat denne oppskriften fulgte de til punkt og prikke denne kvelden i Oslos musikalske storstue.
Her kom låter som I Have a Right, Tallulah, Full Moon og The Cage på løpende bånd mens Don’t Say a Word ble dedikert- med rette – til alle de som nekter å dra på konsert mens de klager på at det aldri skjer noe, at det er så dyrt eller andre urelevante ting.
På scenen ble det vartet opp med en vokal så vel som et lydbilde som fylte Oslo Spektrum til det fulle og det er lenge siden jeg har sett så mye hår i fri dressur på så kort tid som jeg gjorde her. Sonata Arctica er rett og slett et uhyre thight band som låter like skammelig bra live som det gjør på plate og her leverte de varene til gangs.
