Hjem Film Texas Chainsaw Massacre (2022): Netflix flår Leatherface! 

Texas Chainsaw Massacre (2022): Netflix flår Leatherface! 

av Rune Fredstad

Året var 1974 når en hel verden satt lamslått tilbake etter at Tobe Hooper ga oss sin The Texas Chainsaw Massacre og introduserte oss for Leatherface som satte en ny standard for jævelig uhyggelig en filmfigur kunne være. Nå har det gått nesten 50 år og vi får endelig oppfølgeren som sletter alle andre oppfølgere og lover å revitalisere det hele.

Mye har imidlertid skjedd på nesten 50 år og det er mildt sagt en utakknemlig oppgave denne dette prosjektet har tatt på seg. Ikke bare var denne filmen avhengig av å modernisere historien uten å miste sjelen, men den måtte også ta vare på den en gang så effektive horroren i dagens lettkrenkelige samfunn.

Bak filmen står David Blue Garcia for regi, Chris Thomas Devlin for manus, og Fede Alvarez og Rodo Sayagues for historien. De to sistnevnte sto også bak manuset for en eminente re-maken av Evil Dead i 2013 og Alvarez har også skrevet manus for den fantastiske Don’t Breathe. Nå hvorfor ikke disse to kunne få skrive manuset til sin egen TTCM-historie og overlate det hele til en erfaren regissør vil for alltid stå som fundamentalt lobotomert beslutning av Netflix. 

For denne gangen er det – ikke overraskende – en gruppe influencere ledet an av søstrene Melody (Sarah Yarkin) og Lila (Elsie Fisher) som har satt seg som mål å revitalisere en tilsynelatende forlatt småby i Texas. Planen får seg – fortsatt ikke overraskende – en aldri så liten knekk når byen ikke er fullt så forlatt som den burde ha vært og de møter på Leatherface (Mark Burnham) som ikke er nevneverdig interessert i hverken el-biler, kunstgallerier, influencere eller noe annet en moderne verden har å by på. Motorsager, blod og innvoller derimot!

Denne oppfølgeren/remaken/kall-det-hva-du-vil gjør et desperat forsøk på å bruke Leatherface som en gallionsfigur i kampen mot gentrifisering så vel som outing av den moderne trump-tankegangen; jepp, du leste riktig, Leatherface ble en politisk ladet fyr. La nå inderlig dette være siste gang for selv om tanken er god så er gjennomføringen riktignok grufull, men på helt feil måte.

Absolutt alt i mellom Leatherface sine scener holder mindre vann enn et oppblåsbart barnebasseng kjøpt på wish og til tross for gode intensjoner så fremstår det hele som så gjennomført uinspirert at det er vanskelig å overse det i påvente på av at dette intetsigende ensemblet skal bli slaktet for fote av en av filmhistoriens mest elskverdige kannibaler. 

Det blir imidlertid andre innvoller når Leatherface viser seg for Netflix skal ha cred for å tillate dette nivået av visuell slakt i dagens stadig mer politisk korrekte samfunn. Dette er rett og slett en gørrefest av de sjeldne og skulle du ha svake nerver så er det bare å ønske deg lykke til. For her skal hodeskaller knuses, folk deles i to (siden sharing tross alt er caring i dagens samfunn), og ikke minst skal motorsagens potensial utnyttes til det fulle mens blodet flyter. Filmen makter også det kunststykket å by på en av de desidert råeste og mest underholdende horrorscenene i nyere historie og stikkordet er «buss!!».

Utfordringen for oss i publikumet er bare den at også horrorscenene – foruten en viss buss-scene – mangler glimtet i øyet og fremstår mer som et lite inspirert forsøk på å sjokkere fremfor å underholde. De som ikke har vært borte i sjangeren før vil nok finne dette forfriskende motbydelig. For alle andre? Nu vel. På en annen side: i dagens politisk korrekte verden fremstår selv motbydelig horror som et bevis på at noen faktisk tørr å slå seg løs på film selv om det medfører kritikk hos cancel- og woke-generasjonen. 


Når disse ca 84 minuttene til slutt var over så satt undertegnede igjen med en tomhet og et gjesp mens tankene svirret. Det var en gang filmbransjen var avhengig av kinoene og de var nødt til å i alle fall prøve å lage noe som fenget slik at publikumet betalte for å se det. Ikke alt var bra, men de fleste filmer fremsto som om de i alle fall var laget av personer som prøvde å lage noe bra. I dagens samfunn hvor strømmetjenester regjerer, handler alt om å tiltrekke seg abonnenter ved hjelp av de simpleste triks i boka. 

Så kjære Netflix; med Red Notice bevisste dere til gangs at dere har mer enn nok penger til å lage ulidelige dårlige nye filmer med de største stjernene. Vennligst forsett med det om kvalitet må vike til fordel for kroner. Dere trenger faktisk ikke å maltraktere klassikere som Texas Chainsaw Massacre. Deres velvillighet til å pushe grenser for visuell horror er prisverdig, men vær så vennlig å bruk det på noe nytt fremfor å ødelegge klassikerne. Til alle andre: Dette er filmen du ser for èn fantstisk scene sin skyld og så finner frem originalen for en historietime i hvordan slashere skal lages.

Karakter: 2 av 6
Sett på: Netflix

Kulturblekka uses cookies to improve your experience. We'll assume you're ok with this, but you can opt-out if you wish. Aksepter Les mer

Privacy & Cookies Policy