Uten skyld er regissert og skrevet av Behtash Sanaeeha (1980 – ) sammen med Maryam Moghadam (1968 – ). Sistnevnte spiller dessuten hovedrollen som Mina i filmen. Uten skyld er Sanaeeha sin andre spillefilm, og han debuterte med Ehtemal-e Baran-e Asidi i 2015. Uten skyld hadde først premiere på filmfestivalen i Fajr i 2020, og var med i konkurransen under filmfestivalen i Berlin i 2021.
Etter at mannen til Mina blir henrettet for et mord han ikke har begått, strever hun med å gå videre og å ta vare på sin døve datter. Uten skyld er en sosialrealistisk studie av dødsstraff og konsekvenser av dette i et samfunn som ikke er åpent for å sette spørsmålstegn ved denne praksisen. Mina forsøker på èn side å søke rettferdighet for sin uskyldige ektemann, samtidig som hun forsker å gå videre med sitt eget liv. Som enke har hun som kvinne i Iran liten påvirkning over eget liv og systemet fremstår som rigget imot henne. Hun blir bla. kastet ut av leiligheten og får sparken fra jobben. Systemet fremstår som kynisk og forsøker å betale for mannens død med penger, men Mina ønsker en innrømmelse av skyld og en unnskyldning. Mulighetene både for Mina og hennes døve datter er begrenset. Reza, en av dommerne som skrev under på mannens dødsdom, oppsøker henne pga. sin egen dårlige samvittighet over å ha dømt en uskyldig mann til døden. Filmen handler like mye om Rezas indre kvaler og forsøk på å gjøre bot for en uskyldig manns død.
Filmen har en sosialrealistisk og nedtonet stil som kan minne om østeuropeisk sosialrealisme. Filmen er samtidig symbolsk og flere symbolske fremstillinger går igjen i filmen. Filmens hovedsymbol er basert på en historie fra Koranen, hvor Moses krevde at det ble slaktet en ku pga. en manns død. En hvit ku som skal slaktes er et symbol som går igjen. Dette er dessuten tydelig i filmens engelske tittel “Ballad of a White Cow”. Melk og hvitfargen går også igjen i filmen. Deler som kan tolkes som drømmer eller visjoner kan sammenliknes med stilen til den russiske regissøren Andrej Tarkovskij, og melk er også et symbol i flere av Tarkovskijs filmer. Det samme gjelder enkelte lange svevende tagninger. Uten skyld er en dempet film som ikke blir melodramatisk på noen måte. Eksempler på dette er bla. at hovedpersonene holder ting hemmelig for hverandre. Reza sier ikke hvem han egentlig er, eller hvorfor han prøver å hjelpe henne. Mina sier heller ikke noe til datteren om at faren er død, og hun sier ingenting til Reza om at hun blir kastet ut av leiligheten pga. ham.
Maryam Moghadam spiller rollen som Mina veldig godt og overbevisende, og det er hun som bærer filmen. Hun framstiller den sorgtyngede Mina på en dempet, men samtidig realistisk og overbevisende måte. Alireza Sani Far, som spiller Reza, er også veldig overbevisende i sin rolle. Filmens refleksjoner rundt temaet dødsstraff kan virke fjernt for et vestlig publikum som ikke har måttet forholde seg til dette, men filmen viser oss hva som er realitetene i en kultur hvor de som representerer systemet ikke har gjort seg kritiske refleksjoner rundt disse temaene. F. eks blir spørsmålet rundt Minas mann sin død unnskyldt med at det var “Guds vilje”, og Reza får problemer når han begynner å stille spørsmål rundt dødsstraff som metode. Religion og dens rigide påvirkning og kontroll i det iranske samfunnet er noe som kommer tydelig fram i filmen. Det samme gjelder kvinners rolle i det iranske samfunnet. Filmen framstiller en kultur hvor kvinner er andrerangs borgere uten de samme mulighetene som menn. Filmen stiller altså spørsmål ved sider i det iranske samfunnet som vil framstå som problematiske for et vestlig publikum. Filmen stiller også spørsmål ved hvordan man i et land som praktiserer dødsstraff kan kompensere de etterlatte for feil, er penger nok? Eller må dødsstraff som metode avskaffes helt, da et menneskeliv ikke kan erstattes?
Uten skyld et mesterlig laget iransk drama, og den er verdt å se for alle som liker realistiske filmer som tar opp viktige samfunnstemaer.
